Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser at mens andelen mannlige studenter på fakultetet er ca. 60 prosent, har andelen mannlige studenter på Farmasøytisk institutt lenge ligget på ca. 23 prosent.
- Men spiller det egentlig noen rolle om flertallet av farmasistudentene er kvinner?
Ja, mener instituttleder Kathrin Bjerknes.
- Studentene våre bør speile mangfoldet i samfunnet, sier hun. Vi bør få inn alle perspektiver. Instituttets målsetting er å rekruttere dyktige kandidater både blant guttene og blant jentene, understreker hun.
Har ikke tenkt på det som et problem
Studentene Uniforum møter, er ikke like skråsikre.
Ole Henrik Flesvig Holt og Daniel Rahmati er begge i ferd med å avslutte det fjerde året på det femårige profesjonsstudiet i farmasi.
Ingen av de to opplever at den lave andelen menn har negativ effekt på det faglige og sosiale læringsmiljøet.
- Jeg har ikke tenkt på dette som et problem. Det er et godt samhold både mellom guttene og på tvers av kjønnene, sier Rahmati.
De trekker begge fram fadderuka som viktig for det sosiale læringsmiljøet.
Flesvig Holt forteller at han fant sin kjernegruppe av guttevenner i løpet av denne denne uka, og at han i tillegg har fått mange jentevenner.
- Dette er et lite institutt, og jeg opplever at miljøet er veldig inkluderende også på tvers av årskullene. Det gode sosiale miljøet er også viktig for læringsmiljøet. Det er alltid noen vi kan utveksle tanker og ideer med, kommenterer Rahmati.
Lotta Snickare, forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og deltaker i prosjektet FRONT-2 Future Research- and Organizational Development in Natural Sciences, Technology and Theology (2019-2022), er ikke overrasket over guttenes positive miljøbeskrivelser.
- Vi har ingen tall fra fakultetet på dette i FRONT-prosjektet, men det finnes mye forskning som viser at menn i mindretallsposisjon har det lettere enn kvinner i mindretallsposisjon. Ett uttrykk er at menn havner i en glassheis mens kvinner stanger i glasstaket, kommenterer Snickare.
Tilfeldig studievalg
Men hva skyldes det egentlig at så få gutter ønsker å studere farmasi, og hva kan instituttet gjøre for å øke andelen menn blant studentene?
Både Ole Henrik Flesvig Holt og Daniel Rahmati beskriver studievalget sitt som litt tilfeldig.
Planen til Daniel Rahmati var å bli lege som faren, men han har en tante som er farmasøyt og hadde derfor litt kjennskap til studiet.
- Jeg trengte alderspoeng for å komme inn på medisin og begynte å studere farmasi for å ha noe interessant og relevant å holde på med i mellomtiden. Men jeg skjønte ganske snart at dette var riktigere for meg enn legestudiet. Jeg oppdaget hvor mye farmasøyter lærer, og jeg forstod hvor viktige legemidlene er i behandling av pasientene, sier han.
- Jeg hadde nok ikke begynt å studere farmasi om ikke søsteren min hadde forta
