Fagpressenytt

Det blir stadig varsla, mellom anna frå Regjeringa (Regjeringen, 2018), Statistisk sentralbyrå (SSB, 2013) og næringslivets hovudorganisasjon (NHO, 2015) at Noreg treng fleire fagarbeidarar. Dessutan viser store mengder forsking at kombinasjonen av praktiske og teoretiske tilnærmingar motiverer, perspektiverer, genererer forståing og innsikt, ansvarleggjer, aktiverer innovasjonsprosessar, demokratiserer og byggjer identitet, med meir (mellom anna Säljö, 2001, Schön 1987, Dewey 1997, Hestholm 2008 og 2017). I ljos av dette og formålsparagrafen (Opplæringslova) er det gledeleg og på sin plass at praktiske fag får ein større plass i obligatorisk grunnskule.

Elevane må få praktisk meistringstru gjennom konkrete arbeidsoppgåver. Tilsette på Høgskulen på Vestlandet

Vi les i skissa til læreplanen at det å kunne lese, å kunne uttrykke seg munnleg og å kunne rekne skal vere grunnleggande dugleikar i faget. For oss er det imperativt at eit nytt praktisk fag i grunnskulen må nyttast til praksis. Elevane må få praktisk meistringstru gjennom konkrete arbeidsoppgåver.

Vidare meiner vi at dette er noko som må kome alle elevar til gode; det nye praktiske handverksfaget må ikkje bli eit valfag, men eit obligatorisk fag for alle elevar. Oppfatninga byggjer bl.a. på evalueringsrapportane frå det samanliknbare valfaget Arbeidslivsfaget som viste at elevar med relativt svake skulefaglige prestasjonar klart var overrepresenterte- og at nokre var plasserte i faget utan å ha valt det sjølv (Bakken, Dæhlen og Smette, 2013, s. 9 og 12). I tillegg får elevar som tar Arbeidslivsfaget mindre valfridom dersom dei seinare ynskjer å gå studiespesialiserande. Dette har gjort at Arbeidslivsfaget blir eit uaktuelt fag for mange kvalifiseringsorienterte ungdomar og deira foreldre (Hestholm, 2016). Blir det nye Praktiske handverksfaget eit valfag er det fare