Gutten er seks-sju år og skjønner ikke alt, men han lytter.
Siden har Geir Gamborg-Nielsen, i dag 63 år og nyslått pensjonist, tenkt mye på den gutten som lå bak forhenget.
- Hvem er jeg, og hvordan har jeg blitt den jeg er? Det spørsmålet interesserer meg. Jeg fikk nok høre en del jeg ikke skulle høre.
Mange avisoverskrifter
Han tar oss imot i et brunbeiset hus i Oppegård, omgitt av omfangsrike oppsatser med roser og andre blomster. Her bor han sammen med kona Karina Gamborg, for folk i miljøet kjent som kontorsekretær i Arbeidsmandsforbundet.
I midten av august gikk han selv av som distriktssekretær for forbundets avdeling 2, etter 20 år med ansvar for arbeideres ve og vel i Oslo og Akershus.
Det har vært en givende jobb, men også tungt - en jobb som i to omganger har sendt ham ut på sidelinjen som sykmeldt. Geir Gamborg-Nielsen har nemlig engasjert seg spesielt for renholderne, og ikke bare kjempet mot trange tidsfrister og manglende overtidsbetaling. Han har også avdekket kriminalitet under merkelapper som hvitvasking av penger, narkotikatrafikk, menneskehandel og prostitusjon. Titt og ofte har Økokrim og Kripos hørt fra renholdernes vaktbikkje, som i deler av arbeidstiden - og på fritiden - har jobbet som den reneste etterforsker.
Avisoverskriftene er blitt mange, og ikke alle har likt at han har sagt ifra. For ham har alt pekt tilbake til det samme ordet: rettferdighet.
- Jeg tror det skyldes hvordan foreldrene mine syntes de ble behandlet etter krigen. Og så ligger jo noe i genene. Moren min var så snill.
Tok seg av «de umælende skapninger»
Oppegård ligger i Follo kommune i Akershus, på østsiden av Oslofjorden. 63-åringen har røtter i Kragerø og elsker sjøen, som han så vidt kan se på den tjue minutter lange togturen fra Oslo sentrum der jobben hans har ligget i alle yrkesaktive år.
Østsiden måtte det bli, selv om Geir Gamborg-Nielsen snakker fornemt, nesten rensket for a-endinger, som moren hans var nøye på. Gangen i det trivelige søttitallshuset er dekorert med fotografier, innrammede tekster med historisk innhold og en livbøye fra en bark som forliste utenfor Jomfruland i 1907 - også dette er ting han har etter moren.
Hun samlet bygdehistorier, fra skjærgårdsliv i Kragerø til bondeopprøret mot danskeveldet i Telemark, og Geir var ofte med henne og hennes grå Corona reiseskrivemaskin på tog og bussreiser. Historiene ble samlet i bøker og tidsskrifter, artikler moren ikke tok betalt for. Hun hadde halv stilling som nattsykepleier, tok seg av Geir resten av tiden, hvis ikke hun var rundt i nærområdet og hentet hjemløse katter til en bedre tilværelse.
- Min mor var veldig opptatt av det hun kalte «de umælende skapninger» - de som ikke kunne forsvare seg og stå opp for seg selv, forteller Geir Gamborg-Nielsen.
Den lille helten
Hunden Hero følger oss opp trappen til kjøkkenet, i håp om å lure til seg en godbit fra det dekkede, rustikke bordet. Her er gulost i to varianter, maj
