- Kravet til uavhengighet er utrolig viktig, sier varslingsadvokat Birthe M. Eriksen.
Som representant for flere varslere i politiet, vet advokaten hva hun snakker om. Eriksen har blant annet representert en rekke polititjenestemenn i større saker, hvorav en alvorlig sak om gjengjeldelse endte opp for retten.
Dersom et varslingsombud skal være underlagt Politidirektoratet eller Justis- og beredskaps- departementet, så vil det egentlig ikke innebære noen reell kontroll av makten.
Birthe M. Eriksen Advokat
- Hvem møter varslerne i disse sakene? Jo, POD og regjeringsadvokaten. Det er en maktubalanse av dimensjoner. Å få et varslingsombud som kan bidra til å veie opp for denne maktubalansen, er noe av det aller, aller viktigste. Det er så krevende å rette kritikk mot makten, og det finnes knapt en sterkere makt enn i justissektoren og politiet. Dersom et varslingsombud skal være underlagt Politidirektoratet eller Justis- og beredskapsdepartementet, så vil det egentlig ikke innebære noen reell kontroll av makten, understreker advokaten.
Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund (PF), understreker også at det må stilles svært strenge krav til objektivitet og habilitet.
- Det er utrolig viktig at dette ombudet er uavhengig av politietaten, og at det ikke oppleves å ha tette bindinger til Politidirektoratet. Mye av kritikken fra PF handler om manglende tillit til at POD håndterer varslingssaker på en god og forsvarlig måte. Hvis ikke varslingsombudet er uavhengig eller har den nødvendige habiliteten, har vi ikke kommet noe lenger, sier Skatvold.
Kan ikke ligge under POD
Det var PF som i sin tid foreslo å opprette et varslingsombud, gjennom et vedtak på landsmøtet i Oslo i 2015. Forslaget ble fremmet av PFs lokallag i Hordaland, den gang med lokallagsleder Kjetil Rekdal i spissen.
- Grunnlaget for at vi fikk vedtaket, var Monika-saken og de andre påfølgende varslingssakene i Bergen. Dette var selvstendige saker, men alle hadde en knytning inn mot Monika-saken. Vi så at politiet og PF manglet både den generelle kompetansen og kunnskapen om hvordan vi skulle håndtere denne type saker. Vi bestemte oss tidlig i styret i PF Hordaland om at vi skulle løfte dette, og stilte da krav om å få et uavhengig varslingsombud, sier Rekdal til Politiforum i dag.
I dag er Rekdal ute av fagforeningen, og jobber som leder for felles enhet for etterretning og etterforskning i Vest politidistrikt. Som Eriksen og Skatvold peker han på at nøkkelen for at varslingsombudet skal fungere etter intensjonen, er uavhengighet.
Jeg kan ikke understreke sterkt nok betydningen av at dette må være et uavhengig ombud, som kan undersøke og kvalitetssikre de sakene som er så store at politiet har vansker for å håndtere dem selv.
Kjetil Rekdal Tidligere PF-lokallagsleder
- Jeg kan ikke understreke sterkt nok betydningen av at dette må være et uavhengig ombud, som kan undersøke og kvalitetssikre de sakene som er så store at politiet har vansker for å håndtere dem selv. Kun slik kan ombudet få den nødvendige tilliten til at sakene behandles på en habil og troverdig måte, sier politiinspektøren.
Han peker på at politiet ikke er noen stor virksomhet, og at mange kjenner hverandre eller har jobbet sammen.
- Når man begynner å stille spørsmål ved hvem som kjenner hvem, er det veldig ødeleggende for alle parter. Varslingsombudet kan derfor ikke være et ombud som er underlagt Politidirektoratet, eller ha direktoratet som oppdragsgiver. Det viser de tidligere granskningene som har blitt gjort, hvor det har blitt stilt spørsmål ved om hvem som betaler regningen og gir mandatet, sier Rekdal.
Tidligere har Politidirektoratet blant annet hyret inn advokatfirmaet Kluge til å granske en varslingssak i Sør-Øst politidistrikt, og så sent som i mai i år fikk advokatfirmaet Haavind i oppdrag å granske varselet mot PST-sjef Hans Sverre Sjøvold. Det var advokatfirmaet Wiersholm som i sin tid, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, gransket varslene i Monika-saken.
- Granskninger fra advokatfirmaer gir ikke den nødvendige troverdigheten. Det handler om at varslingssaker ikke bare dreier seg om juss, men også organisasjonskultur og organisasjonsforståelse. Noen ganger handler