Slik lyder fakultetets høringssvar til den nye klima- og miljøstrategien til Universitetet i Oslo (UiO).
Strategiens overordnede mål er at UiO skal redusere klimagassutslippet med minst 50 prosent innen 2030. Om forskning står det at UiO skal «sikre at all forskning vurderer hensynet til klima og miljø, uavhengig av disiplin.»
Strategien har allerede rukket å vekke debatt. Nå har også fakulteter og ulike enheter ved universitetet kommet med sine høringsinnspill.
Strategien skal etter planen opp i universitetsstyret i desember.
- Kan gå på bekostning av strategiens legitimitet hos forskere
Professor i statsvitenskap Carl Henrik Knutsen er blant dem som har stilt spørsmål ved strategiens forhold til akademisk frihet.
- Om ordlyden blir stående som nå, kan det gå på bekostning av strategiens legitimitet hos forskere, har han sagt til Uniforum.
- Inntrykket mitt fra diskusjoner i korridorene, er at flere reagerer på punktene som kan forstås til å komme i konflikt med akademisk frihet. Det er problematisk om mange mener dette, men likevel lar være å levere innspill. Enten fordi de ikke har tid, eller kanskje fordi klima er et «sensitivt» tema og man ikke har lyst til å feilaktig forbindes med å være «motstander av bærekraft», sa han videre.
Som fanden leser bibelen
Gruppen som har arbeidet med strategien har blitt ledet av direktør for UiO:Energi Vebjørn Bakke. Han har hatt med seg en rekke forskere på laget, blant annet biolog Dag O. Hessen.
Hessen har avvist at strategien kommer i konflikt med idealet om akademisk frihet.
- Da leser man i så fall klimastrategien som fanden leser bibelen, har han sagt til Klassekampen.
- Det er selvsagt ikke slik at den skal gå på bekostning av universitetets primæroppgaver, som blant annet grunnforskning. Det er ikke slik at ansatte ved UiO heretter skal kunne kvittere ut at de gjør noe klimarelatert.
Omstridte formuleringer
Strategien understreker imidlertid at det skal være full akademisk frihet for vitenskapelig ansatte.
Likevel reagerer flere fakulteter på formuleringer som at «UiO bør imidlertid ikke gå inn med egenandeler i prosjekter som opplagt ikke er i tråd med en bærekraftig utvikling. Konkret innebærer dette at det kan være utlysninger der UiO rett og slett ikke skal søke og bidra med finansiering».
Flere reagerer også på anbefalingen om å «sørge for at interne forskningsressurser ikke benyttes til opplagt ikke-bærekraftige prosjekter».
«Stedvis problematisk»
I sitt høringssvar peker Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) spesielt på punktet som sier at UiO ikke skal gå inn med egenandeler i bestemte prosjekter, som problematisk.
De skriver:
«Hvem skal avgjøre hva som ikke er forenlig med klima- og miljøstrategien, og hva skal til for å havne i et slikt selskap? At det legges opp til omfattende reisevirksomhet til USA i regi av prosjektet? At en stipendiat ønsker å forske på mer klimavennlige måter å drive oljeproduksjon på?»
Videre viser de til at strategien kan skape utfordringer for universitetets egne muligheter til å holde på med grunnleggende forskning, som ikke er tematisk.
SV-fakultetet er ikke alene om å mene dette.
Også Teologisk fakultet beskriver strategiens forhold til akademisk frihet som «stedvis problematisk». De er skeptiske til å legge føringer for ansattes valg av temaer og problemstillinger. De er redd for at forslaget om å ikke gå inn med egenandeler i ikke-bærekraftige prosjekter, kan føre til dette.
«Vi ser at forskningsprosjekter best kommer i stand av de vitenskapelig ansatte selv uten særlig styring ovenfra» skriver fakultetet.
Oppfordrer til å luke ut formuleringer
Det humanistiske fakultet oppfordrer på sin side til å luke ut formuleringer som kan gjøre den akademiske friheten til vitenskapelige ansatte uklar.
«Formuleringene om intern pengebruk bør særlig justeres, slik at de ikke etterlater et inntrykk av at det nærmest skal være en forutsetning å drive med bærekraft-relaterte ting for å få en del av UiOs strategiske midler og at miljøer som ikke befatter seg med slikt i praksis vil straffes ved mindre midler» heter det.
De er opptatt av at UiO skal være en solid forsvarer av den akademiske friheten «og at det ikke produseres strategitekster som gir inntrykk av noe annet».
Noe lignende skriver Senter for utvikling og miljø, som mener det er viktig å omformulere setninger som kan gi inntrykk av at en bærekraftsatsing kan gå på bekostning av akademisk frihet.
Frykter økt byråkrati
Også de viser til punktet om å unngå finansiering av prosjekter som «opplagt ikke er i tråd med en bærekraftig utvikling».
«Det kan være både problematisk og vanskelig å avgjøre hvilken forskning og kunnskap dette gjelder, både på kort og lang sikt. Det er vel heller ikke slik at samtlige forskere på UiO skal, vil eller kan arbeide med bærekraft» utdyper senteret.
Fakultetene får også støtte av Forskerforbundets lokallag ved UiO. Lokallaget mener at anbefalingene i strategien kan få konsekvenser for finansiering av forskning og fraråder for sterk styring av forskningen.
De er skeptiske til at all forskning, uavhengig av om det er relevant eller faglig hensiktsmessig, skal måtte vurdere hensynet til klima og miljø. De frykter at dette skal føre til økt byråkrati for forskerne, og at man vil gå glipp av annen forskning som samfunnet trenger.
Vil tillate prosjekter om fossil energi
Kulturhistorisk museum nevner at UiO har standarder for forskningsfrihet og uavhengighet. Museet skriver i sitt høringssvar at det er vanskelig å se at «dette er forenlig med foreliggende høringsutkasts anbefaling om at UiO skal 'Sørge for at interne forskningsressurser ikke benyttes til opplagt ikke-bærekraftige prosjekter'».
Høringssvaret til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet skiller seg imidlertid ut.
De skriver at «klima- og miljøstrategien er avgjørende for UiOs framtidige omdømme, og at det ikke kommer i konflikt med grunnforskning og akademisk frihet».
Uniforum har spurt forskningsdekan Bjørn Jamtveit om det er på grunn av kritikken som er kommet mot utkastet.
- Ja, for å eksplisitt si fra at vi mener det ikke er tilfelle, sier forskningsdekan Bjørn Jamtveit til nettavisen.
Senere i strategien skriver fakultetet likevel at «hensynet til akademisk frihet gjør at vi likevel tillater enkeltforskere å delta i eksternt finansierte prosjekter innen områder som for eksempel utvinning og leting etter fossile energikilder.»
Image-text:
Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo beskriver utkastet til klima- og miljøstrategi som tidvis problematisk. Foto: UiO
Extra-info:
Fakta Universitetet i Oslos klima- og miljøstrategi
I tråd med UiOs årsplan for 2020-2021, har Universitetsstyret besluttet at det skal lages en helhetlig klima- og miljøstrategi for UiO.
En arbeidsgruppe har levert et utkast, som nylig har vært på høring blant ansatte og fakulteter/enheter.
Strategien skal etter planen behandles i universitetsstyret i desember.
Arbeidsgruppen har blitt ledet av Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi.
Medlemmer er Beate Sjåfjell (JUS), Brita Slettemark (Klimahuset, NHM), Dag Hessen (MN), Elin Lerum Boasson (SV), Erik Knain (UV), Per Ditlef Fredriksen (HF), Sidsel Roalkvam (SUM), Benedikte Marie Espeland (Universitetsstyret, Studentparlamentet), Jørgen Hammer Skogan (Universitetsstyret, Studentparlamentet), Eva Helene Mjelde (universitetsdirektørens stab), Anne-Line Sandåker (UiO:Energi)
Kilde: UiO, Uniforum
