Slik formulerer leder av Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, seg om muligheten for at Forskningsrådet får tilbakeført de 1,7 milliardene de mangler eller ikke.
Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, er av en helt annen oppfatning om engangskuttene tilbakeføres eller ikke:
- Nei, det tror jeg ikke. Det er det ikke penger til, og det er i hvert fall lite aktuelt å bruke ekstra penger til ren saldering. Jeg ser heller ikke at opposisjonen har flagget høyt på at dette er en viktig sak for dem, svarer Olsen.
Engangskuttene i Forskningsrådet ble gjennomført av solbergregjeringen i perioden 2017-2021 og var knyttet til å få ned avsetningene i Forskningsrådet. Uenigheten har vært store om disse kuttene var tekniske, burde blir betraktet som lån eller ikke.
Slike kutt vil ha svært negative virkninger
Styret i Forskningsrådet uttalte før sommeren at de bidrar med tiltak som innebærer kutt på 2,4 milliarder, men at man ikke kunne kutte mer, og at de poengterer betydningen av at de 1,7 milliardene tilbakeføres.
- Hvis det skal kuttes ytterligere på forskningsformål for å dekke inn tidligere engangskutt på til sammen 1,7 milliarder kroner må det gjennomføres svært drastiske tiltak. Slike kutt vil ha svært negative virkninger for norsk forskningsvirksomhet. Det vil ramme all forskning, og i særdeleshet grunnforskning og rekruttering av unge forskertalenter, sa styreleder Kristin Halvorsen i slutten av juni.
Varsler ikke kutt, men...
Dette spørsmålet er ett av flere sentrale spørsmål hele Forsknings-Norge venter i spenning på skal bli besvart. Ola Borten Moe presenterer kanskje fasiten 6. oktober gjennom statsbudsjettet og langtidsplanen.
Selv har statsråden sagt at Forskningsrådet ikke kan regne med å få tilbakeført disse pengene, men han sier man skal opprettholde et høyt bevilgningsnivå til forskning.
- Jeg varsler ikke kutt, men man må legge til grunn at budsjettene reelt sett ikke vil vokse. Man må behandle pengene på en bedre måte, sa Borten Moe til Khrono i august.
Vil snarlig endre på søknadsstruktur
- Vi trenger mindre byråkrati, mer forutsigbarhet og mer tid til faktisk forskning. Tiden er overmoden for å vurdere hele forskningssystemet.
Det heter det i en kronikk fra Ola Borten Moe publisert i Khrono 15. august i år.
Borten Moe skriver også at det åpenbart går altfor mye av forskernes tid med til å skrive søknader - for ikke å snakke om tiden det tar å behandle dem.
«Samtidig har andelen av søknadene til Forskningsrådet som ble innvilget, selv når rådet brukte for betydelig mer penger enn bevilgningsnivået tilsa, vært så lav at det kan stilles spørsmålstegn ved om vi har organisert prosessen godt nok», skriver Borten Moe. Han legger helt konkret til:
«Jeg vil i høst derfor be både Forskningsrådet og sektoren komme med innspill til hvordan søknadsmengden kan reduseres betydelig samtidig som kvaliteten forbedres. Dette kan gjøres gjennom en kvalifiseringsordning, en kvoteordning, eller en kombinasjon, med sikte på snarlig innføring.»
Mer konkrete føringer kan komme 6. oktober, når statsbudsjettet og langtidsplanen blir lagt fram.
