Dét sa USAs president Donald Trumpda han lørdag, fra Rosehagen i Det hvite hus i Washington, annonserte Amy Coney Barrett som kandidat til ny høyesterettsdommer etter Ruth Bader Ginsburg, mens flagget fortsatt var på halv stang for feministikonet som døde 18. september.
For Barrett, som sto ved Trumps side, var det et øyeblikk hun har ventet på.
Den konservative dommeren og hennes allierte i akademia skal ha hatt den mektige posisjonen i sikte gjennom lang tid.
- Hun er blitt forberedt for dette øyeblikket hele veien, som en tidligere kollega ved Notre Dame Law School sier det til Politico. Avisa beskriver det som «et kupp for katolske kulturkrigere som er forberedt i 25 år og et høydepunkt i høyresidens tiårige lange prosjekt for å omforme rettsvesenet».
Nå følges veien hennes mot høyesterett av amerikanske universiteter. Blir hun godkjent som ny høyesterettsdommer av senatet kan det få både direkte og indirekte konsekvenser for høyere utdanning.
Hun er blitt forberedt for dette øyeblikket hele veien.
Tidligere kollega av Barrett til Politico
Det er et vell av rettslige slag som berører universitetene, flere av dem kan bli mat for en høyesterett som vil ta et nytt steg til høyre dersom Barrett blir godkjent.
Så potensialet i førsteårsstudent Barrett
Avisa The Chronicle of Higher Educationpeker på tre ting de mener folk innen høyere utdanning må vite om Barrett.
Det første er historien som fortelles av Politico, om Barretts lange vei mot høyesterett. Historien starter i 1994. Ginsburg har vært høyesterettsdommer i bare ett år da en gruppe professorer ved katolske University of Notre Dame, med blikket rettet mot høyesterett, ser pot
