Like sikkert som at det er bruk for den spesialiserte kompetansen som administrasjonen i stadig større grad består av, er jeg usikker på hvor lurt det er å ta livet av den gode gamle generalisten. Det bør være rom for å spørre om vi i universitets- og høgskole-sektoren nå har fått, eller er på vei mot, en arbeidsdeling som ikke er fornuftig.
Alle er enige om at vitenskapelige ansatte bør vie tiden siden mest mulig til kjerneoppgavene, men da må vi ta på alvor når det ropes varsku om at de opplever flere distraksjoner og økt grad av administrasjon. Eirik Rustad Seniorrådgiver, UiA
I år 2005 var det 462 årsverk med stillingskoden «Førstesekretær» i universitets- og høgskole-sektoren (NSD/DBH). Samme år var det ansatt tilsvarende 175 årsverk med stillingskode «Seniorrådgiver». Tilsvarende tall for 2019 viser at «Førstesekretæren» har blitt et sjeldent syn på norske universiteter og høgskoler, kun 18 årsverk finnes igjen. Seniorrådgivere har det derimot blitt ganske så mange av.
Fra sine beskjedne 175 årsverk i år 2000 er det i dag seniorrådgivere tilsvarende 1725 årsverk spredt rundt om på landets mange høyere utdanningsinstitusjoner. På min egen arbeidsplass har vi gått fra 3 til 103 seniorrådgivere på disse 14 årene.
I 2005 var det førstekonsulenter og konsulenter som utgjorde de dominerende stillingsbetegnelsene. Denne middelklassen av administrativt ansatte h