Etter å ha lest avhandlingen har jeg forståelse for at forskningsetikken i prosjektet blir diskutert. For er det virkelig god vitenskapelig praksis å samle inn og publisere observasjonsdata om innsatte og fengselsansatte uten at disse har gitt informert samtykke til det?
Og er det forskningsetisk akseptabelt å sammenligne de innsatte i studien med parasitter, skadedyr og hyener, omtale dem som «moralsk forkrøplede mennesker», skrive at en lett identifiserbar fengselsleder ser på domfelte «som undermennesker uten verdi», eller anklage en fengselsbetjent for å ha et seksuelt forhold til en innsatt - tilsynelatende basert på vage antagelser?
Dette foregår på de første 147 sidene av avhandlingen til Ribe-Nyhus. Jeg skal komme tilbake til disse beskrivelsene etter hvert. Men først litt om rammene for forskning i fengsel.
På nettsidene til De nasjonale forskningsetiske komiteene blir «forskning som foregår i fengsel» identifisert som et område som stiller forskere overfor spesielle og skjerpede forskningsetiske krav. En av grunnene til det er «den spesielle situasjonen de innsatte befinner seg i»: De er fratatt friheten og plassert i en institusjon hvor de er nødt til å være.
En annen oppgitt grunn er at innsatte statistisk sett har større rusmiddelutfordringer og dårligere psykisk helse enn befolkningen ellers. «Det er viktig å ta hensyn til disse forholdene», står det på nettsidene - både «når man rekrutterer deltakere» og «når man gjennomfører et forskningsprosjekt i fengsel». Informasjonen om prosjektet må være tydelig formidlet, og forskerne må sikre «at kravet om informert samtykke er innfridd».
Det er påfallende hvor lite plass som er brukt i selve avhandlingsteksten på å redegjøre for, drøfte og dokumentere hvilke forskningsetiske vurderinger som er foretatt.
Terje Fredwall, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder
Hvilke grep har så Ribe-Nyhus tatt som fengselsforsker for å møte slike forskningsetiske utfordringer og krav?
Avhandlingen er på i alt 526 tettskrevne sider, men den som leter etter ord som forskningsetikk, samtykke, informasjonsskriv, NSD eller personvern vil få lite ut av søkene.
I sine kommentarer til Khrono vektlegger imidlertid både Ribe-Nyhus og hovedveileder Anders
