Fagpressenytt

Universitetene er i disse dager blitt bedt om å kommentere på den nye forskningsstrategien til Norges Forskningsråd (NFR). Selve innspillsrunden er ikke ment å føre til store endringer. Den overordnete strukturen er basert på Langtidsplan for forskning og høyere utdanning og Regjeringens mål for Forskningsrådet og ligger relativt fast. Vi føler derfor behov for å uttrykke en mer prinsipiell bekymring for NFR sin retning, fra et forskerperspektiv.

Det underliggende spørsmålet som gjennomsyrer NFR sin nye strategi er egentlig «hva skal Norge tjene penger på i fremtiden?» Dette spørsmålet er selvsagt et vanlig innslag i norsk politikk og i norske medier, men det er et veldig kortsiktig og snevert utgangspunkt for det direktoratet som skal være drivkraften i norsk forskningsutvikling.

Strategien lider av det man kan kalle dobbeltkommunikasjon. På den ene siden gis det inntrykk av at hovedføringen i strategien er at FNs bærekraftsmål skal nås innen 2030. På den andre siden skal strategien handle om næringsbasert innovasjon hvor målet er å sikre at vi har noen norske produkter å selge i fremtiden. Bærekraftsmålene og det grønne skiftet er altså først og fremst et skalkeskjul for å fremme norsk økonomi.

FNs bærekraftmål i Agenda 2030 omfatter 17 områder hvor det fra FN sin side legges vekt på at alle målene er knyttet sammen til ett globalt helhetlig problemfelt. Målene retter seg mot fattigdom, sult, helse, utdanning, likhet mellom kjønn, billig og tilgjengelig energi, rett til arbeid, redusert