AddToAny

Forskere klager over manglende støttefunksjoner ved universitetene. Ved CAS prøver de noe annet.

Ved Senter for grunnforskning fant professor Nils Chr. Stenseth en «perfekt» administrasjon.
- På universitetet får man noen ganger følelsen av at administrasjon er hovedgreiene, og at vi er der for å støtte administrasjonens eksistens. Min holdning er at det er alt for mye støtte på toppnivå og for lite der produksjonen faktisk skjer.

Det sier professor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) Nils Christian Stenseth. Han skulle gjerne hatt et større administrativt apparat rundt seg - en stab som kunne tatt seg av papirarbeid, slik at Stenseth selv kunne brukt tiden på det han er best på: forskning.

- Administrasjonen er kvalifisert til å gjøre dette. Vår ambisjon er et annet sted, og vi gjør derfor disse oppgavene på en slurvete måte, sier han.

Administrativt arbeid uført «på en perfekt måte»

Slik mener Stenseth at det utvikler seg en negativ spiral, der administrative oppgaver nedprioriteres til fordel for forskning, slik at viktig administrative oppgaver ikke blir gjort.

- Men hvis en stab hadde tatt seg av disse oppgavene, kunne forskerne forsket på en fremragende måte, og det administrative personalet kunne gjort sin jobb på tilsvarende måte, sier han.

For 23 år siden ledet han et prosjekt på Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi (CAS). Der var det administrative støtteapparatet noe helt annet enn det Stenseth mener er tilfellet ved norske universiteter.

- CAS støtter opp under forskningsarbeidet i gruppene. De bidrar til gode arbeidsdager med hensyn til forskning, og vi slipper å gjøre administrative ting, annet enn å kanskje gi innspill. Dette gjør de på en perfekt måte. De har en klar holdning og formening om at forskerne skal være i sentrum, ikke administrasjonen, sier Stenseth.

- En drømmesituasjon

23 år etter Stenseths tid som gruppeleder ved Senter for grunnforskning, leder Terje Lohndal et av senterets nåværende forskningsprosjekter. Han er lingvist og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I likhet med Stenseth, skryter også Lohndal av måten CAS tilrettelegger for forskere.

Professor i engelsk språkvitenskap ved NTNU Terje Lohndal. Foto: Mentz Indergaard

- Det er virkelig en drømmesituasjon. Alt blir veldig lagt til rette, og du kan konsentrere deg om forskning. I tillegg er det en veldig kompetent og servicevillig administrativ stab, sier Lohndal.

I følge Lohndal tar CAS seg av det praktiske, hvor forskerne og andre gjester skal bo, organisering av reiser, og de er behjelpelige med arrangementer.

- Det er også veldig høy kvalitet. Man slipper å bekymre seg over at det glipper.

Bruker mesteparten av dagen på forskning

Grunnen til at CAS legger så godt til rette, handler mye om besøkende som er der i kortere og lengre perioder, forteller han.

- Det er en av de viktigste funksjonene de har, og de er ansatt for å gjøre akkurat dette. På universitetene har de fått så mange oppgaver, slik at besøk, arrangementer også videre faller litt lenger ned på lista.

Lohndal sier det er nødvendig å planlegge dagen, men at han «utvilsomt bruker mesteparten av dagen på å forske». Hvorvidt han er enig i Stenseths påstand om at utviklingen går i feil retning, sier han følgende:

- Vi har relativt greit med støtte på universitetene, men det er ikke på det samme nivået som på CAS, som alltid står klare til å hjelpe. Men jeg skjønner hva han mener ut fra alle ABE-kuttene som rammer universitetene hardt.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) fra 2015 pålegger alle statlige virksomheter et årlig kutt på 0,7 prosent av budsjettet.

- Jeg har kun jobbet på universitetet i seks år. Jeg har for kort tidshorisont til si at det var bedre før.

- Det blir jo så som så

Stenseth var i perioden 2007 til 2017 leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved UiO, på det tidspunktet utpekt som et senter for fremragende forskning (SFF).

- Vi hadde en administrativ stab som gjorde det lett for forskere og studenter. Deres målestokk var å tilfredsstille forskerne, deres ambisjon var å lykkes. Det var bra, men nå trappes administrasjonen ned, sier han.

- Man finner ikke noen mulighet på instituttet for å støtte opp om det. Det er et greit valg det, men det gir ikke støtte til det grunnleggende arbeidet på universitetet: nemlig forskning og undervisning.

- Har du noen gang tatt opp administrativ støtte med ledelsen?

- Jeg sier det til dem hele tiden. De sier det er viktig å støtte grunnenhetene, men det blir jo så som så, de gjør det ikke, sier Stenseth.

- Et velutviklet apparat

I følge dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Morten Dæhlen, gis det administrativ støtte på både institutt-, fakultet- og universitetsnivå. I tillegg har alle SFFer egne administrasjoner som bistår senterlederne og andre ansatte. Administrasjonen skal være behjelpelig med å skrive prosjektsøknader, oppfølging av forskningsprosjekter og andre forhold som har med forskning å gjøre.

Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Morten Dæhlen. Foto: UiO

- Jeg mener vi har et relativt velutviklet støtteapparat for forskning, men det vil naturligvis alltid være etterspørsel etter mer administrativ støtte, sier Dæhlen.

Med mindre noe annet er avtalt fordeles arbeidstiden til en vitenskapelig ansatt likt mellom forskning og undervisning. Det vil da være noe administrasjon bakt inn i både forsknings- og utdanningsdelen, i praksis noe mer i undervisningsdelen, forteller Dæhlen.

- Det er ikke så ofte vi får tilbakemeldinger, men noen ganger gjør vi det. Det er også en grense for hva økonomien tillater. Men det skulle bare mangle om vi ikke fikk tilbakemeldinger, sier han.

Image-text:

Professor Nils Chr. Stenseth etterspør mer administrativ støtte ved norske universiteter. Foto: Hans A. Rosbach/Terje Heiestad

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

Et bredspektret bilde av den muslimske feminismen. Og likevel blir det litt trangt.
Forskerforum 06.12.2019
En sterk og usentimental kunnskapsformidling om erfaringene fra krisebearbeidingen etter 22. juli 2011.
Forskerforum 06.12.2019
Blind klagesensur kan virke mot intensjonen og gjør at flere opplever store karaktersprik, ofte med negativt utfall.
Forskerforum 06.12.2019
Påvirkes arbeidskulturen i norsk akademia av et stadig større innslag internasjonalt mobile forskere? spør Hebe Gunnes i NIFU.
Forskerforum 06.12.2019
Sametinget har vedtatt at flere studier bør innføre kvoter for søkere med samisk bakgrunn.
Forskerforum 05.12.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt