Det sier professor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) Nils Christian Stenseth. Han skulle gjerne hatt et større administrativt apparat rundt seg - en stab som kunne tatt seg av papirarbeid, slik at Stenseth selv kunne brukt tiden på det han er best på: forskning.
- Administrasjonen er kvalifisert til å gjøre dette. Vår ambisjon er et annet sted, og vi gjør derfor disse oppgavene på en slurvete måte, sier han.
Administrativt arbeid uført «på en perfekt måte»
Slik mener Stenseth at det utvikler seg en negativ spiral, der administrative oppgaver nedprioriteres til fordel for forskning, slik at viktig administrative oppgaver ikke blir gjort.
- Men hvis en stab hadde tatt seg av disse oppgavene, kunne forskerne forsket på en fremragende måte, og det administrative personalet kunne gjort sin jobb på tilsvarende måte, sier han.
For 23 år siden ledet han et prosjekt på Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi (CAS). Der var det administrative støtteapparatet noe helt annet enn det Stenseth mener er tilfellet ved norske universiteter.
- CAS støtter opp under forskningsarbeidet i gruppene. De bidrar til gode arbeidsdager med hensyn til forskning, og vi slipper å gjøre administrative ting, annet enn å kanskje gi innspill. Dette gjør de på en perfekt måte. De har en klar holdning og formening om at forskerne skal være i sentrum, ikke administrasjonen, sier Stenseth.
- En drømmesituasjon
23 år etter Stenseths tid som gruppeleder ved Senter for grunnforskning, leder Terje Lohndal et av senterets nåværende forskningsprosjekter. Han er lingvist og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I likhet med Stenseth, skryter også Lohndal av måten CAS tilrettelegger for forskere.
Professor i engelsk språkvitenskap ved NTNU Terje Lohndal. Foto: Mentz Indergaard
- Det er virkelig en drømmesituasjon. Alt blir veldig lagt til rette, og du kan konsentrere deg om forskning. I tillegg er det en veldig kompetent og servicevillig administrativ stab, sier Lohndal.
I følge Lohndal tar CAS seg av det praktiske, hvor forskerne og andre gjester skal bo, organisering av reiser, og de er behjelpelige med arrangementer.
- Det er også veldig høy kvalitet. Man slipper å bekymre seg over at det glipper.
Bruker mesteparten av dagen på forskning
Grunnen til at CAS legger så godt til rette, handler mye om besøkende som er der i kortere og lengre perioder, forteller han.
- Det er en av de viktigste funksjonene de har, og de er ansatt for å gjøre akkurat dette. På universitetene har de fått så mange oppgaver, slik at besøk, arrangementer også videre faller litt lenger ned på lista.
Lohndal sier det er nødvendig å planlegge dagen, men at han «utvilsomt bruker mesteparten av dagen på å forske». Hvorvidt han er enig i Stenseths påstand om at utviklingen går i feil retning, sier han følgende:
- Vi har relativt greit med støtte på universitetene, men det er ikke på det samme nivået som på CAS, som alltid står klare til å hjelpe. Men jeg skjønner hva han mener ut fra alle ABE-kuttene som rammer universitetene hardt.
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) fra 2015 pålegger alle statlige virksomheter et årlig kutt på 0,7 prosent av budsjettet.
- Jeg har kun jobbet på universitetet i seks år. Jeg har for kort tidshorisont til si at det var bedre før.
- Det blir jo så som så
Stenseth var i perioden 2007 til 2017 leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved UiO, på det tidspunktet utpekt som et senter for fremragende forskning (SFF).
- Vi hadde en administrativ stab som gjorde det lett for forskere og studenter. Deres målestokk var å tilfredsstille forskerne, deres ambisjon var å lykkes. Det var bra, men nå trappes administrasjonen ned, sier han.
- Man finner ikke noen mulighet på instituttet for å støtte opp om det. Det er et greit valg det, men det gir ikke støtte til det grunnleggende arbeidet på universitetet: nemlig forskning og undervisning.
- Har du noen gang tatt opp administrativ støtte med ledelsen?
- Jeg sier det til dem hele tiden. De sier det er viktig å støtte grunnenhetene, men det blir jo så som så, de gjør det ikke, sier Stenseth.
- Et velutviklet apparat
I følge dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Morten Dæhlen, gis det administrativ støtte på både institutt-, fakultet- og universitetsnivå. I tillegg har alle SFFer egne administrasjoner som bistår senterlederne og andre ansatte. Administrasjonen skal være behjelpelig med å skrive prosjektsøknader, oppfølging av forskningsprosjekter og andre forhold som har med forskning å gjøre.
Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Morten Dæhlen. Foto: UiO
- Jeg mener vi har et relativt velutviklet støtteapparat for forskning, men det vil naturligvis alltid være etterspørsel etter mer administrativ støtte, sier Dæhlen.
Med mindre noe annet er avtalt fordeles arbeidstiden til en vitenskapelig ansatt likt mellom forskning og undervisning. Det vil da være noe administrasjon bakt inn i både forsknings- og utdanningsdelen, i praksis noe mer i undervisningsdelen, forteller Dæhlen.
- Det er ikke så ofte vi får tilbakemeldinger, men noen ganger gjør vi det. Det er også en grense for hva økonomien tillater. Men det skulle bare mangle om vi ikke fikk tilbakemeldinger, sier han.
Image-text:
Professor Nils Chr. Stenseth etterspør mer administrativ støtte ved norske universiteter. Foto: Hans A. Rosbach/Terje Heiestad
