Forskere på flere enn hundre laboratorier rundt om i verden dyrker nå små hjerner av menneskeceller på glass. Der dupper de rundt i en lyserød saft.
Klumpene er mer enn en samling med tilfeldige hjerneceller.
De danner strukturer slik som under fosterutvikling. De har ulike hjernedeler og organiserer seg i nettverk. Celler fyrer av og kommuniserer inne i de erte-store klumpene.
Det var amerikanske Madeline Lancaster som først laget en mini-hjerne ved en ren tilfeldighet. Hun prøvde å dyrke hjerneceller fra mus i en 2-dimensjonal form. Men hun fikk de ikke til å feste seg skikkelig.
Hun tilsatte derfor en proteinblanding for å løse problemet. Da begynte cellene å klumpe seg sammen, dele seg og danne det som nå kalles hjerne-organoider, eller minihjerner. Det skriver avisa Financial Times som nylig intervjuet Lancaster.
Da Lancaster og kollegaer publiserte den første artikkelen om minihjerner laget med menneskeceller i 2013, vakte det naturlig nok oppsikt. Nå er forskningsfeltet på full fart fremover.
Kan de føle noe?
Noen er bekymret for at det kan bære galt avsted. På en stor konferanse for hjerneforskere i oktober, var et av temaene om hjerne-organoider faktisk kan føle smerte og til og med «bli bevisste».
Kan man komme dit at hjerner ligger der og lider i en kroppløs, marerittaktig tilstand?
Elan Ohayon har jobbet med datamodeller som han mener kan si noe om sannsynligheten for at bevissthet kan oppstå. Ifølge denne modellen er forskning på organoider allerede «farlig nær» å krysse en etisk grense, stod det i introduksjonen til foredraget.
- Hvis det bare er en mulighet for at organoidene er sansende, så kan vi krysse den grensen, sa Ohayon til The Guardian i forkant av foredraget.
Han er direktør ved Green Neuroscience-laboratoriet i California, hvor de har et spesielt fokus på etikk.
De fleste mener likevel at dagens forskning på organoider er godt plassert innenfor det som er etisk forsvarlig. Minihjernene skiller seg kraftig fra ordentlige hjerner. De små klumpene består av en til noen få millioner hjerneceller, mens en voksen menneskehjerne har 86 milliarder. De er heller ikke koblet til noen sanser.
- Akkurat nå ser jeg ingen grunn til å være bekymret for bevissthet i en halv centimeter stor hul ball av seks millioner nerveceller, men vi trenger å tenke på det, sa professor Hank Greely, direktør for Senter for lov og biovitenskap ved Stanford University, tidligere til The Guardian.
Dyrker minihjerner ved NTNU
Ved NTNU bruker Magnar Bjørås og hans forskningsgrupper hjerne-organoider til å forske på sjeldne hjernesykdommer. Bjørås er professor ved institutt for klinisk og molekylær medisin ved universitetet.
- Vi gjenskaper sykdomsutviklingen i en minihjerne og sammenligner med en som vi lager fra et friskt individ, sier Bjørås til fo
