AddToAny

Forskere dyrker miniversjoner av menneskehjerner på laben. Kan de bli bevisste?

En amerikansk hjerneforsker advarer om at man allerede kan være «farlig nær» å tråkke over etiske grenser. Samtidig gir forskning på såkalte minihjerner store muligheter til å løse sykdomsgåter.
Det høres fremdeles ut som science fiction.

Forskere på flere enn hundre laboratorier rundt om i verden dyrker nå små hjerner av menneskeceller på glass. Der dupper de rundt i en lyserød saft.

Klumpene er mer enn en samling med tilfeldige hjerneceller.

De danner strukturer slik som under fosterutvikling. De har ulike hjernedeler og organiserer seg i nettverk. Celler fyrer av og kommuniserer inne i de erte-store klumpene.

Det var amerikanske Madeline Lancaster som først laget en mini-hjerne ved en ren tilfeldighet. Hun prøvde å dyrke hjerneceller fra mus i en 2-dimensjonal form. Men hun fikk de ikke til å feste seg skikkelig.

Hun tilsatte derfor en proteinblanding for å løse problemet. Da begynte cellene å klumpe seg sammen, dele seg og danne det som nå kalles hjerne-organoider, eller minihjerner. Det skriver avisa Financial Times som nylig intervjuet Lancaster.

Da Lancaster og kollegaer publiserte den første artikkelen om minihjerner laget med menneskeceller i 2013, vakte det naturlig nok oppsikt. Nå er forskningsfeltet på full fart fremover.

Kan de føle noe?

Noen er bekymret for at det kan bære galt avsted. På en stor konferanse for hjerneforskere i oktober, var et av temaene om hjerne-organoider faktisk kan føle smerte og til og med «bli bevisste».

Kan man komme dit at hjerner ligger der og lider i en kroppløs, marerittaktig tilstand?

Elan Ohayon har jobbet med datamodeller som han mener kan si noe om sannsynligheten for at bevissthet kan oppstå. Ifølge denne modellen er forskning på organoider allerede «farlig nær» å krysse en etisk grense, stod det i introduksjonen til foredraget.

- Hvis det bare er en mulighet for at organoidene er sansende, så kan vi krysse den grensen, sa Ohayon til The Guardian i forkant av foredraget.

Han er direktør ved Green Neuroscience-laboratoriet i California, hvor de har et spesielt fokus på etikk.

De fleste mener likevel at dagens forskning på organoider er godt plassert innenfor det som er etisk forsvarlig. Minihjernene skiller seg kraftig fra ordentlige hjerner. De små klumpene består av en til noen få millioner hjerneceller, mens en voksen menneskehjerne har 86 milliarder. De er heller ikke koblet til noen sanser.

- Akkurat nå ser jeg ingen grunn til å være bekymret for bevissthet i en halv centimeter stor hul ball av seks millioner nerveceller, men vi trenger å tenke på det, sa professor Hank Greely, direktør for Senter for lov og biovitenskap ved Stanford University, tidligere til The Guardian.

Dyrker minihjerner ved NTNU

Ved NTNU bruker Magnar Bjørås og hans forskningsgrupper hjerne-organoider til å forske på sjeldne hjernesykdommer. Bjørås er professor ved institutt for klinisk og molekylær medisin ved universitetet.

- Vi gjenskaper sykdomsutviklingen i en minihjerne og sammenligner med en som vi lager fra et friskt individ, sier Bjørås til fo

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Norsk oppdrettslaks har endret kostholdet. En ny studie viser hva det betyr for laksens fettforbrenning.
forskning.no 13.07.2020
Men du visste kanskje ikke at legen må stille en diagnose for hver konsultasjon?
forskning.no 13.07.2020
SPØR EN FORSKER: Blodtypeteoriens historie tar oss hele veien fra de gamle grekernes teorier om personlighetens gåte til svindelforskning i kolonitidens Japan.
forskning.no 13.07.2020
Norske forskere har laget flere lovende hjelpestoffer. Men selv om de skulle nå markedet, vil de bare være et lite bidrag. - Vi kan aldri vinne kampen mot bakteriene, sier professor Dag Berild.
forskning.no 13.07.2020
Når du er fysisk aktiv, skjer det noe i kroppen som beskytter hjernen. Denne positive effekten kan kanskje overføres til andre via stoffer blodet, antyder ny studie på mus.
forskning.no 13.07.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt