AddToAny

Forskere blir ikke enige om hva dette forhistoriske «monsteret» er for noe

Øynene står ut på to loddrette stilker, den har en slags snabel med en klo foran, eller er det en munn? Og hvor er egentlig hodet?
Den kalles for Tullys monster eller Tullimonstrum og levde i havet for 300 millioner år siden.

Men helt siden den ble oppdaget har det vært en gåte hva dette dyret egentlig var for noe. Tullys monster er nemlig satt sammen på en måte som ikke ligner noe annet.

Den har en fiske-aktig finne eller vinge bak, en form som kan minne om en blekksprut, en klo eller munn på en lang snabel. Utseendet er egnet til å fôre fantasien om hvordan romvesener kan se ut på andre planeter.

Det er kommet mange forslag om hvor skapningen hører hjemme i livets tre. Er det en børstemark? En fisk? Et leddyr, slik som en hummer, en blekksprut, eller en snegle?

Problemet er ikke at det er funnet for få fossiler.

Det første fossilet ble funnet av amatør-samleren Francis Tully i 1955. Siden den gang har det dukket opp flere tusen eksemplarer.

Fant likheter med blodsugende fisk

Forskere diskuterer fremdeles om vesenet var et virvelløst bløtdyr slik som blekkspruter, eller om de hadde en slags ryggrad eller ryggstreng, og dermed er i samme gruppe som virveldyr. Virveldyr har ryggrad slik som pattedyr og fisker.

I 2016 undersøkte paleontologer ved Yale Universitet 1200 fossiler av de utdødde dyrene.

En blek linje som går gjennom kroppen var tidligere antatt å være en rest av magesekken. Men forskerne fant grunner til å mene at denne isteden var en ryggstreng. De fant også det som ser ut til å ha vært primitive gjel

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Norsk oppdrettslaks har endret kostholdet. En ny studie viser hva det betyr for laksens fettforbrenning.
forskning.no 13.07.2020
Men du visste kanskje ikke at legen må stille en diagnose for hver konsultasjon?
forskning.no 13.07.2020
SPØR EN FORSKER: Blodtypeteoriens historie tar oss hele veien fra de gamle grekernes teorier om personlighetens gåte til svindelforskning i kolonitidens Japan.
forskning.no 13.07.2020
Norske forskere har laget flere lovende hjelpestoffer. Men selv om de skulle nå markedet, vil de bare være et lite bidrag. - Vi kan aldri vinne kampen mot bakteriene, sier professor Dag Berild.
forskning.no 13.07.2020
Når du er fysisk aktiv, skjer det noe i kroppen som beskytter hjernen. Denne positive effekten kan kanskje overføres til andre via stoffer blodet, antyder ny studie på mus.
forskning.no 13.07.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt