Formålet er å få utvidet kunnskap om barns medvirkning i felleskap i barnehagehverdagen, forteller stipendiaten.
- Forskning viser at det er et behov for en utvidet forståelse av medvirkning som noe mer enn individuelle rettigheter og selvbestemmelse og egne valg, gjennom også å forstå og praktisere medvirkning fra et felleskapsperspektiv, sier Ree.
Hun er utdannet barnehagelærer, har en master i barnehagevitenskap og flere års praksis fra barnehagen.
Interaksjonen mellom personal og barna
Ph.d.-studien bygger på et feltarbeid i 3 barnehager, der det empiriske grunnlaget utgår fra videoobservasjon av 131 situasjoner i barnehagehverdagen, feltnotater, kvalitative forskningsintervju av personalet og gruppeintervju med 5-åringer i barnehagene.
I en artikkel publisert i tidsskriftet Early Child Development and Care, har Ree sammen med kollega Anette Emilson, blant annet sett på hvilke kommunikasjonsmønstre som forekommer i interaksjoner mellom barna og personalet i barnehagen, og hvordan disse påvirker barnas muligheter for å medvirke i fellesskapet.
Tre kommunikasjonsformer
Gjennom å analysere ulike situasjoner i barnehagehverdagen kom forskerne frem til tre hovedkategorier som syntes å være fremtredende mønstre i personalets kommunikasjon:
Kontrollerende kommunikasjon:
- Vi var begge overrasket over hv
