AddToAny

Forsker frem klimakua

Drøvtyggerne får mye kjeft for å slippe ut klimagasser, og klima brukes som argument for å gi opp både melk og kjøtt. Landbruket svarer med avl og endret fôr, og vil ha ned utslippene uten å gi opp kua.
For omtrent 10 500 år siden ble de første kuene temmet, trolig et sted i Midt-Østen eller Tyrkia. Siden den gang har vi fått melk, kjøtt og tusenvis av år hvor kveg har trukket ploger og gods.

Klimatiltak

Er bærebjelken bærekraftig?

Ser frem til potet som er resistent mot tørråte

Gode avlinger er klimakamp

Se hele artikkelserien her

I dag har vi pensjonert dem fra jobben som trekkdyr. Evnen til å omdanne gras til menneskemat står seg derimot svært godt, og forslaget om å kutte ut melk og kjøtt er kanskje det mest krevende klimatiltaket som er foreslått.

Metanutslipp er ankepunktet mot drøvtyggerne. Metan holder mer effektivt på varme enn karbondioksid, men brytes raskt ned i atmosfæren - i løpet av 12 år. I disse tolv årene er det 86 ganger mer effektivt som klimagass.

Om vi kvitter oss med mange drøvtyggere, vil mengden metan i atmosfæren altså reduseres om 12 år, noe som vil gi en nedkjølende effekt. Heldigvis er det andre muligheter enn å kvitte oss med kua for å få ned utslippene.

Geno SA har et prosjekt for å avle frem en ku som slipper ut 20 prosent mindre metan.

- Ja, det er det litt langsiktige og hårete målet vi har satt. I fase en h

Les mer

Flere saker fra Bondebladet

Sjømatnæringa lover mer bearbeiding i Norge om de får null toll mot britene. Bondelaget mener det er uakseptabelt å ofre eksisterende arbeidsplasser knytta til landbruk.
Bondebladet 20.01.2021
Småbrukarlagsleder Kjersti Hoff syns det er mye bra i Bondelagets forslag. Men hun vil fortsatt ha strammere tiltak.
Bondebladet 19.01.2021
Selv om gården til Ingvald Landet ligger utenfor ulvesona, merker han rovdyrtrykket.
Bondebladet 18.01.2021
To tredeler av jordas landareal ser ut til å få betydelig redusert ferskvannstilgang innen 2100. Dobbelt så mange kan rammes av ekstrem tørke, ifølge forskere.
Bondebladet 18.01.2021
Men vannet er mindre surt og er generelt mindre forurenset av tungmetaller enn for 25 år siden.
Bondebladet 18.01.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt