AddToAny

Foreslår store kutt i Forskningsrådet: Vil stoppe utlysninger, kutte i prosjekter og avslutte sentre

Forskningsrådet har sett på hvilke kutt som er nødvendige hvis negative avsetninger skal komme i pluss innen utgangen av 2023. I dag presenterer administrerende direktør Mari Sundli Tveit en kuttliste på 842 millioner kroner for det nye styret.
Når det nye styret i Forskningsrådet møtes i dag presenteres en liste med kuttforslag. Forslagene viser hva som skal til for å etterkomme kravet fra Direktoratet for økonomistyring om å ikke ha underskudd på enkeltposter.

Disse underskuddene er årsaken til at statsråd Ola Borten Moe forrige torsdag kastet hele styret og frøs tildelinger.

I saksframlegget som legges fram for styret i dag lister Forskningsrådet, ved administrerende direktør Mari Sundli Tveit, opp en rekke «nødvendige tiltak» for å oppnå den balansen på hver enkelt post som økonomiregelverket krever. Tiltakene viser konsekvensene dersom Forskningsrådet skal komme i balanse på alle poster innen utgangen av 2023.

For å spare inn 842 millioner kroner i år og neste år foreslås det blant annet å redusere tildelingene i år med 20 prosent, la være å lyse ut frie prosjektmidler til banebrytende forskning (Fripro) neste år og utsette oppstart for nye sentre for fremragende forskning.

Dokumentet legger ikke skjul på at de samlede forslagene vil få store konsekvenser:

«De tiltakene som er nødvendige for å kompensere for tapte inntekter og gjenopprette balanse på kapittel og post, har dramatiske konsekvenser for økonomien ved det store flertallet av landets forskningsinstitusjoner - særlig universitetene og instituttene. Det kommer til å svekke kapasiteten og kompetansen i det norske forsknings og innovasjonssystemet ved at det stopper forskerkarrierer og svekker rekrutteringen.»

Lånte penger mellom budsjettposter

Over mange år har Forskingsrådets avsetninger har hopet seg opp, og de har fått beskjed om å heller bruke pengene. Derfor har de sjonglert penger mellom ulike poster for å unngå å sette penger på bok, og for å redusere allerede oppsamlede midler, og for å unngå å kutte i utlysninger, selv om de har fått gjentatte engangskutt i Statsbudsjettet.

Et eksempel er at hvis Forskningsrådet får ekstra midler til en satsing ett år, så får de ikke delt ut pengene samme år, for forskerne må få tid til å søke og søknadene må behandles. Så i stedet for å sitte på pengene, har de lagt på litt ekstra i store utlysninger, som Fripro. Det kan se slik ut:

«På bakgrunn av den lave tilslagsprosenten innenfor temaet Banebrytende forskning (FRIPRO) gjennom flere år, besluttet Forskningsrådets styre i fjor å bruke rådets avsetninger til å øke tildelingsrammen for dette temaet med 300 millioner kroner i 2021.»

Men det betyr at Fripro har lånt penger fra andre deler av Forskningsrådet og kommet i minus. Nå har Direktoratet for økonomistyring (DFØ) gått gjennom dette, funnet ut at de ikke kan gjøre slikt.

Jobbet med løsninger

Allerede i oktober begynte styret i Forskningsrådet å jobbe med hvordan de kunne få hele budsjettet tilbake på plusssiden. Da vedtok de å «vurdere korrigerende tiltak». I februar kom rapporten fra Direktoratet for økonomistyring med enda strengere beskjed, nemlig at det ikke holder at totalbudsjettene går i balanse, hver enkelt post må gå i balanse.

10. mars møtte styret statsråd Ola Borten Moe og rapporten fra DFØ var tema.

Styret som ble kastet 12. mai ble ble orientert om kuttforslagene i møtet 28. april, men behandlingen ble utsatt til etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai.

Må iverksette tiltak

Norges forskningsråd får penger fra alle de 15 departementene og over 34 ulike kapitler og 46 poster i statsbudsjettet. Det vil si at det ikke er direkte samsvar mellom programmene som lyses ut og postene der de har store minussummer.

De største negative tallene er på budsjettpostene fra Kunnskapsdepartementet. I pressemeldingen da styret ble kastet står det budsjettkapittel 285 fra Kunnskapsdepartementet: «Det er et kapittel som blant annet dekker forskningsinfrastruktur, friprosjektstøtte og støtte til EU-deltakelse i instituttsektoren samt samfinansiering med satsinger på andre departementers områder. Der ligger det samlet sett an til å være negative avsetninger ved utgangen av 2022 på 1,8 milliarder kroner hvis det ikke settes i verk tiltak.»

Kunnskapsdepartementet sier ikke hvilke tiltak det kan være, men listen som presenteres for styret i dag viser hva som skal til for å komme i null på de enkelte postene.

Utkastet til styresak viser hvor store de negative avsetningene er på enkelte poster og hvor mye som kan spares uten å kutte i prosjekter som allerede er satt i gang. Kilde: Saksutkast «Langtidsbudsjett, status avsetninger 2021 og ramme for tildelinger 2022».

Dette er tiltakslisten

De første fire tiltakene ble presentert på Forskningsrådets styremøte i oktober i fjor. Men den samlede effekten av tiltak 1 til 4 var bare 500 millioner kroner spart ved utgangen av 2023, og ikke tilstrekkelig for å dekke opp underskuddet. Derfor har Forskningsrådet utarbeidet ytterligere fire tiltak.

Tiltak 1 - Justere støtte til EU-deltakelse for instituttsektoren

Forskningsrådet har dekket noen av egenandelen forskningsinstitutter må ha for å delta i EU-prosjekter. Fordi instituttene har hentet inn mer penger enn forventet er «ordningen sterkt underfinansiert». Det står ikke hvordan støtten skal justeres, men for å spare inn hele overforbruket kan det ikke utbetales noe i ordningen RES-EU verken i år eller neste år. I forslaget omtales det som «særdeles lite realistisk».

Tiltak 2 - 20 prosent redusert tildeling i 2022 og utlysning i 2023 for postene som går mest i minus

De porgrammene som foreslås redusert er: Bedrehelse, Behandling, Helsevel, Frihumsam, Frimedbio, Frinatek, Polarprog, IKTpluss, Biotek2021, Nano2021, Bia, Forny20 og Eurostars. I tillegg foreslås det å stoppe den løpende utlysningen av nærings ph.d. hoppe over neste års Forregion og nye kontraktsforhandlinger om Forskningsinfrastruktur. Men effekten av dette i 2022 er «marginal».

Tiltak 3 - Forskyve utlysningen til forskningsinfrastruktur til 2024

Se om utbetalinger i inngåtte avtaler kan utsettes og å utsette tildelingen som allerede var utsatt til 2023 nok et år, til 2024.

Tiltak 4 - Skyve oppstart av SFF og utlysning av SFI

SFI - Sentre for forskningsdrevet innovasjon skal utlyses neste år, men foreslås utsatt til 2024 og med oppstart i 2025. I dag er det 39 SFIer, og for å få ordningen i balanse må opp mot 20 sentre avsluttes.

SFF - Sentre for fremragende forskning skal få tildeling til høsten, men i dokumentet er det foreslått at oppstarten utsettes til høsten 2023.

Tiltak 5 - Tildele prosjekter som normalt i 2022, men utsette første utbetaling til 2023

Ifølge forslaget vil en slik utsettelse ikke bety så mye for prosjektframdriften, men de sparer penger i 2022.

Tiltak 6 - Redusere tildelingsramme på samtlige budsjettformål med 20 prosent i 2022

Ifølge forslaget er det mer realistisk å kutte flere prosjekter enn i tiltak 2, heller enn å også kutte i alle postene som ville gått i pluss.

Tiltak 7 - Ikke lyse ut fri prosjektstøtte (med unntak av Unge talenter) i 2023

Tiltak 8 - Ikke lyse ut Helsesatsingene i 2023

Mangler fortsatt en milliard

Selv med disse tiltakene mangler Forskningsrådet 1,1 milliarder kroner for å komme i pluss i løpet av neste år. «Samlet akkumulert effekt av tiltakene er på knapt 0,85 mrd. ved utgangen av 2023 og 1,6 mrd. i 2024. Ved utgangen av 2025 er derimot effekten av tiltaket på totalt 2,6 mrd. kroner.»

«Om det ikke gis fullmakt til å avvike fra kravet om positiv likviditet per kap./post er det nødvendig med betydelig mer inngripende tiltak», står det i utkastet.

Forskningsrådets administrasjon har dermed vurdert om de kan si opp, forskyve eller avkorte igangsatte prosjekter hvis det blir nødvendig.

Den posten som har størst negativ avsetning er «KD pst 285.52», der 60 prosent går til Fripro. Selv med tiltakene styret behandlet i april vil den posten mangle over en milliard kroner hvis de skal komme i pluss innen utgangen av 2023.

«Den eneste måten å få posten i balanse innen utgangen av 2023 vil være å terminere pågående prosjekter og stoppe pågående søknadsbehandling», står det i utkastet.

Den pågående søknadsbehandlingen er forskerprosjektene som hadde søknadsfrist i februrar og der det kom inn 2009 søknader. Disse tildelingene er inntill videre lagt på is.

Rammer karrierer og forskningsfelt

Ifølge forslaget vil tiltakene få store konsekvenser, her er noen utdrag:

«Dersom tiltakene til slutt også innebærer terminering og avkortning av pågående forskning vil dette få dramatiske konsekvenser for enkeltforskere, for rekrutteringen og ikke minst for tilliten til departementenes finansiering av forskning gjennom Forskningsrådet. Det er universitetene, og særlig de tre store som har svært mange KD- finansierte prosjekter og store forpliktelser, som vil bli særlig hardt rammet økonomisk. Men også hele instituttsektoren, som har lav grunnfinansiering, er svært sårbar for en så dramatisk endring i rammebetingelsene.»

«Midler fra KDs post 52 og 53 bidrar til finansiering av nesten 2500 årsverk i rekrutteringsstillinger og tiltakene vil i særlig grad ramme yngre forskere».

«Evnen til å beholde de beste kandidatene i akademia vil bli redusert og institusjonene vil i mindre grad kunne tilby faste stillinger.»

«Ved å hoppe over en utlysning innenfor utvalgte forskningsfelt, som alle satsinger innen helseforskning, står forsknings-Norge også står i fare for å miste gode forskere til andre deler av arbeidslivet.»

«En betydelig redusert utlysning innenfor FRIPRO vil føre til brems i grunnforskningen innenfor alle fagområder, men vil særlig ramme fagområder som i mindre grad kan hente midler fra tematiske satsinger. Humaniora-forskningen er f.eks. nokså avhengig av midler fra FRIPRO.»

«Instituttene som deltar i Horisont Europa vil ikke få dekket sine merkostnader og dermed ikke ha økonomi til å delta. For de store instituttene dreier det seg om et tresifret millionbeløp.»

Image-text:

Hvis ikke Forskningsrådet får fortsette å sjonglere pengene de er tildelt må de kutte kraftig i årene framover. Arkivfoto: NMBU

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

Utvalget for akademisk ytringsfrihet omfattet i liten grad instituttsektoren. Det synes flere forskningsinstitutter er synd.
Forskerforum 28.06.2022
For å vinne kampen om de grønne løsningene må det satses tungt på forskning. Men da trengs det en myk landing og slettes ikke noe hvileskjær, skriver Kari-Anne Jønnes i Høyre.
Forskerforum 28.06.2022
Står det virkelig så dårlig til med formidlingen ved universiteter og høyskoler, lurer Universitetet i Agder.
Forskerforum 28.06.2022
I forbindelse med bokutgivelsen «Museale tilstander» har forfatter og museumsleder Petter Snekkestad skapt debatt i museumsfeltet. Ingenting er bedre, synes jeg.
Forskerforum 28.06.2022
Ønsker du å bidra til å bevare det biologiske mangfoldet og jobbe for en mer bærekraftig verden? Er du en erfaren leder med en naturvitenskapelig bakgrunn som liker å jobbe med mennesker, planter og frø?
Forskerforum 28.06.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt