Helle, som i dag er advokat og partner i Schjødt, har bakgrunn som journalist og utenriksredaktør i Dagbladet - og han har også representert aviser og ukeblader i flere medierettslige saker.
Kom inn uten debatt
«Den aktuelle bestemmelsen er ikke hugget i en steintavle: Den kom inn i VVP i 2015 uten begrunnelse, analyse eller debatt. Vi har ingen holdepunkter for at begrensningen var tilsiktet der det er åpenbart at sponsorene ikke har innvirkning på det redaksjonelle innholdet», skriver Helle.
Han fortsetter:
«Det bør derfor ikke forstyrre nattesøvnen for noen dersom regelen nå liberaliseres noe etter en nøyere utredning enn det som skjedde i 2015. Så lenge sponsingen er tydelig merket for publikum og ellers ligger innenfor vanlige markedsrettslige regler, kan sponsing være helt ubetenkelig på en rekke områder.»
Helle peker videre på at inntektene kan gi mediene muskler til å satse på journalistiske områder som ellers ikke ville ha blitt realisert. Som eksempel på dette, nevner han The Guardians reportasjeserie Guardian Cities, en serie som var sponset av The Rockefeller Foundation.
Svekker ikke
«Ingen vil for alvor mene at disse reportasjene var egnet til å svekke publikums tillit til The Guardians redaksjonelle uavhengighet», skriver Helle.
Videre slår han fast at hvis en norsk avis hadde forsøkt å gjøre noe tilsvarende, ville den blitt felt for brudd på god presseskikk av Pressens Faglige Utvalg (PFU).
«Det absolutte forbudet mot sponsing er et selvpåført, meningsløst kyskhetsbelte for norsk presse. Det har ingen betydning for journalistisk dydighet eller aktverdighet», mener advokaten.
Les hele innlegget hos Dagens Næringsliv.
Image-text:
Advokat Halvard Helle mener Vær varsom-plakaten bør åpne opp for sponsing: - Det har ingen betydning for journalistisk dydighet eller aktverdighet.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
