Det er mye forskning som viser at kroppens respons på maten vi spiser, har stor betydning for helsa vår. Nivåene av fettstoffer, glukose og insulin i blodet henger sammen med både fedme og risiko for sykdommer som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.
Dette er bakgrunnen for de offisielle kostrådene våre.
Problemet er imidlertid at studier av matens virkning baserer seg på gjennomsnitt: En studie kan for eksempel vise at en gruppe personer som spiste mer fullkorn, fikk en gjennomsnittlig lavere risiko for hjertesykdom.
Det som derimot ofte blir glemt, er at det var store variasjoner mellom deltagerne. Noen ble slankere og fikk lavere risiko for hjertesykdom. Men for andre var effekten kanskje stikk motsatt.
Nå har en gruppe forskere gjort en stor undersøkelse av nettopp disse individuelle forskjellene i responsen på ulik mat.
Over 1000 mennesker
Sarah Berry og kollegaene rekrutterte en gruppe på over 1000 friske mennesker. Blant deltagerne var det både eneggede og toeggede tvillinger, samt mennesker som ikke var i slekt med hverandre.
Over en periode på to uker spiste disse personene en rekke testmåltider, med ulik sammensetning av proteiner, fett og karbohydrater. Forskerne brukte flere metoder for å måle reaksjonene i kroppen kontinuerlig igjennom de to ukene.
Berry og kollegaene målte nivåene av blodsukker, insulin og fettstoffet triglyserider i blodet. Samtidig kartla forskerne tarmflora og gener, og gjorde målinger av fysisk aktivitet og søvn.
Dette ga store mengder data, som forskerne analyserte ved hjelp av maskinlæring - en form for kunstig intelligens.
Store forskjeller
Resultatene viste at det var store forskjeller mellom deltagerne. Det samme måltidet kunne gi helt forskjellige nivåer av fett, sukker og insulin i blodet til ulike personer. Selv hos eneggede tvillinger.
For eksempel kunne én tvilling ha en sunn respons etter å ha spist
