Gutten ble 15 måneder. Første nyttårsdag 2021 fløt han i land på Karmøy. Tidligere denne måneden ble han identifisert; Artin Irannezhad druknet sammen med hele sin familie i Den engelske kanal i oktober i fjor. I tre måneder fløt han i retning Norge. Familien hadde vært på flukt siden august 2020.
Dette må vi ta inn over oss; når dette skrives er 807 mennesker bekreftet druknet eller savnet på flukt over Middelhavet, bare i år, ifølge FNs høgkommissær for flyktninger (UNHCR). Dette er de 807 vi kjenner til. I tillegg kommer alle de som forsvinner på havet, men som vi aldri hører om.
82 millioner mennesker er på flukt i verden, dette er en økning for niende år på rad, meldte UNHCR og Flyktninghjelpen fredag 18. juni.
Redakt ø rer og journalister i norske medier må forklare hvorfor vi ikke dekker denne situasjonen tettere og bedre. Hvorfor snakker vi ikke mer om fluktkatastrofen f ø r den n å r v å r egen kyst?
Vi som jobber i mediene må erkjenne og forklare utviklingen de to siste ti å rene:
21. august markerer vi at det er 20 år siden MS Tampa og kaptein Arne Rinnan ble tatt imot som en helt etter å ha reddet 433 flyktninger fra en synkende bå t, 75 nautiske mil nord for Christmas ø ya i Det indiske hav. Saken fikk massiv oppmerksomhet i mediene, og Dagbladet kå ret Rinnan til «Å rets navn» i 2001.
Globalt medieblikk:
Dette er en artikkelserie fra Terje Karlsen, hvor han ser på internasjonale situasjoner og spørsmål, med et medieblikk.
Karlsen er redaktør for Transit magasin.
For sin prinsippfasthet om å redde mennesker i havsn ø d ble kaptein Rinnan også utnevnt til ridder av Den Kongelige Norske Fortjenesteorden, han ble k året til «Årets kaptein» av den britiske shipping-avisen Lloyds List og Nautical Institute i London, og Rinnan ble sammen med mannskapet på MS Tampa hedret med Nansenprisen av UNHCR i 2002.
Siste skip lagt til kai
Det er en skandale at det ikke er ett eneste redningsskip på Middelhavet akkurat n å. Det norske skipet Geo Barents drives av Leger Uten Grenser, og har nylig lagt til kai i Augusta p å Sicilia etter å ha v æ rt det eneste redningsskipet på Middelhavet de siste ukene.
At det nettopp er Leger Uten Grenser som f å r TV-aksjonen til NRK i 2022 er derfor hø yst fortjent.
Hva har skjedd med v å rt syn på b å tflyktninger i l ø pet av disse to ti å rene? Hvorfor etterg å r ikke landets st ø rste redaksjoner å rsaken til at ingen sender redningsskip ut for å hjelpe, n å r vi vet at folk drukner, akkurat n å?
Avisenes dekning av flyktningkrise har endret seg: Vi dekket helten Rinnan for 20 år siden, den «flyktningkrisen» som f å r mest oppmerksomhet her hjemme n å, er om Norge må ta imot flere flyktninger.
Et team fra Leger Uten Grenser hjelper folkene om bord på en overfylt båt utenfor kysten av Libya. Bildet er tatt 11. juni i år. Foto: Avra Fialas / Leger Uten Grenser / Reuters / NTB
F år ikke medieoppmerksomhet
N å r man leser norske aviser og h ø rer på norske politikere, f å r man inntrykk av at alle verdens flyktninger st år ved vå re grenser. Faktum er at 86 prosent av verdens flyktninger har blitt tatt imot av sine naboland, dette er land som også befinner seg i kriseomr åder og ofte defineres som lav- eller mellominntektsland.
Nylig publiserte Flyktninghjelpen sin å rlige oversikt over verdens ti mest glemte fluktkriser. Å tte av de ti landene på listen er land i Afrika. De to andre er i Latin-Amerika. M angel p å medieoppmerksomhet er et vesentlig kriterium for Flyktninghjelpens indeksering.
De tre mest neglisjerte fluktkrisene finner vi i Den demokratiske republikken Kongo, Kamerun og Burundi.
300.000 mennesker har flyktet fra Burundi og oppholder seg nå i et naboland. Burundi har blitt rammet hardt av de ø konomiske konsekvensene av koronapandemien, mange har m å tte forlate hus og hjem på grunn av klimaendringer.
Kamerun har tatt imot over 320.000 flyktninger fra nabolandet Den sentralafrikanske republikk, og landet sliter selv med en konflikt nord ø st i landet, hvor Boko Haram er involvert. Denne volden har medf ø rt at 700.000 skoleelever nå ikke få r g å tt p å skole.
Det er mange og høye tall - og de er svimlende - om vi klarer å ta dem inn over oss. 6,7 millioner syrere og 5,9 millioner palestinere levde i fjor på flukt. Tyrkia er i s æ rklasse det landet som har tatt inn flest, 3,7 millioner flyktninger.
3.000 kvoteflyktninger til Norge er altså et s å lite tall i denne sammenhengen, at det alene er verdt mer oppmerksomhet fra norske medier.
V ær varsom i omtalen
Hvordan omtaler norske medier folk på flukt? Mennesker som legger ut på den ekstremt farlige reisen over Middelhavet gjør ikke dette uten å være i desperat nød.
V æ r varsom om du som journalist omtaler flyktninger som migranter. En flyktning har rettigheter etter FNs flyktningkonvensjon som ble vedtatt i 1951, mens migrasjon reguleres etter FNs migrasjonsavtale som ble vedtatt i 2018.
- Omtal mennesker i nød som flyktninger. Båtflyktninger på Middelhavet er nettopp det, flyktninger, sier Tranist magasin-redaktør Terje Karlsen. Foto: Santi Palacios / AP / NTB
V æ r varsom-plakaten forteller at vi skal unngå «bruk av begreper som kan virke stigmatiserende». VVP forteller også at vi skal unngå forh å ndsd ø mming. Det er med andre ord avgj ø rende for menneskers rettsvern at vi tilstreber å bruke riktige ord. Ordet migrant har f å tt et omstridt innhold på norsk. Omtal mennesker i n ø d som flyktninger. B å tflyktninger på Middelhavet er nettopp det, flyktninger.
V æ r varsom med hvordan du fremstiller mennesker i n ø d. Ikke underslå menneskers behov for hjelp.
Pressens integritet og troverdighet n å r det gjelder dekningen av den p å g å ende katastrofen på Middelhavet svekkes om vi ikke er tettere p å. I gjennomsnitt drukner mer enn fire mennesker på Middelhavet, hver eneste dag. Kjennskapen til katastrofen på Middelhavet og verdens glemte fluktkriser er forsvinnende lav. Vi i mediene må erkjenne at vi altfor sjelden l ø fter tematikken på v åre morgenmø ter.
70 år med FNs flyktningkonvensjon
Det er 20 år siden Dagbladet kåret Arne Rinnan til årets navn. I juli markerer vi 70 år med FNs flyktningkonvensjon, vedtatt av FNs generalforsamling 28. juli 1951. Flyktningkonvensjonen ble vedtatt rett etter andre verdenskrig, det var krigens flyktningkonvensjon. Man må fortsatt krysse en landegrense for å defineres som flyktning med rettigheter.
I dag - 70 å r etterpå - er det en helt annen verden. Det er andre fluktruter, konflikter som skaper flyktninger innad i land (s å kalt internt fordrevne). Og vi kommer garantert til å h ø re mer om klimaflyktninger.
Flyktningkonvensjonen er bunnplanken i det internasjonale rettsvernet som vi har gitt verdens flyktninger. Flyktninger har rett til å ikke bli sendt tilbake til et land hvor de frykter tortur eller forf ø lgelse. Det er et avgj ø rende prinsipp i konvensjonen. Likevel er Norge med på å finansiere libysk kystvakt gjennom EU, en kystvakt som har som jobb å sende bå tflyktninger tilbake.
Medienes samfunnsoppdrag krever at vi dekker denne p å g å ende katastrofen bedre og tettere. Vi må bruke 70- å rsjubileet til kritisk å sp ø rre om Flyktningkonvensjonen fortsatt har en verdi for v å re myndigheter. Eller vi må melde fra at konvensjonen bare har blitt en unnskyldning, at myndighetene ikke respekterer dens innhold.
Vi har en jobb å gj øre. Og den m å starte f ø r flere d ø de barn skyller opp på v å re strender.
I går, søndag 20. juni var det det Verdens flyktningdag.
Image-text:
Kjeledressen 15 måneder gamle Artin Irannezhad fra Iran hadde på seg da han som ble funnet død i vannkanten på Karmøy 1. januar i år.
Foto: Politiet / NTB
