Sjefsforsker ved Sintef og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Petter Bae Brandtzæg, som sammen med professor i medier og kommunikasjon ved UiO, Marika Lüders, har ledet arbeide med rapporten, understreker overfor Khrono at rapporten må anses som deskriptiv.
- Vi har ikke gått i dybden på funnene ennå, sier sjefsforskeren.
Negativ effekt
Oppsummeringen av rapporten gir likevel et klart bilde på hvordan den pågående koronasituasjonen har påvirket unge mennesker mellom 16 og 26 år.
Det er ingen tvil om at mindre fysisk kontakt på en eller annen måte har preget livene til det som Petter Bae Brandtzæg kaller den mest sårbare gruppen, hvis man ser bort ifra de eldre som faktisk rammes direkte av selve viruset.
- Mennesker mellom 16 og 26 år er i en alder der de begynner å danne seg en idé om hvordan fremtiden og livet skal se ut. Når samfunnet plutselig blir stengt ned slik vi opplevde i begynnelsen av mars, er det mye som ikke blir slik man hadde tenkt på kort sikt. Nedstengningen har ført til mye usikkerhet, og det er nok disse unge voksne som i størst grad har opplevd en negativ effekt av koronapandemien rent sosialt, sier Bae Brandtzæg.
Mens 86 prosent svarer at de var tilfreds med livet sitt før koronatiden, svarer bare 37 prosent det samme om tiden vi står inne i nå. De aller fleste av de spurte rapporterer også at de har følt seg nedfor og frustrert på grunn av de sosiale restriksjonene minst en gang i løpet av de siste 30 dagene. I tillegg har en fjerdedel meldt at de føler seg ensom flere ganger i uken.
- Det vi har sett på hvor ofte ungdommene har møttes ansikt til ansikt under denne tiden, for eksempel i forhold til hvor mye tid som er blitt brukt på kommunikasjon via sosiale medier og lignende, forteller Bae Brandtzæg.
Selv om funnene i rapporten kan virke dystre nok i seg selv, er Bae Brandtzæg tydelig på at internett har vært til stor hjelp n�
