Fredag 8. mars publiserte EU-kommisjonen She Figures 2018, en rapport som inneholder kjønnsdelt statistikk innenfor forskning og innovasjon fra perioden 2016-2018. Denne uka la Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) fram tallene på hvordan det står til med kjønnsbalansen i norsk akademia.
Mye ser lovende ut. 37 prosent av Norges rektorer ved universiteter er kvinner, som gjør at Norge er på toppen i EU. Norge ligger også godt over gjennomsnittet når det kommer til kvinner i forskningsrådsstyrer med 54 prosent, hvor gjennomsnittet for EU er 27 prosent. For første gang er kvinneandelen av professorer også over 30 prosent, viser tallene fra 2017.
I 2018 var det like mange kvinner som menn som avla doktorgrad ved norske læringssteder (782 av hvert kjønn, for å være eksakt). I tillegg avlegger en høyere andel kvinner enn menn bachelorgrad, og jenter gjør det stadig bedre på skolen enn gutta. Så hva er egentlig problemet?
Menn styrer universitetene
Selv om flere kvinner enn menn nå tar høyere utdannelse, er det fortsatt menn som styrer toppen av utdanningsinstitusjonene.
På den akademiske stigen synker kvinneandelen, påpeker rapporten. Altså jo høyere man kommer opp i systemet, jo flere menn finnes i toppstillingene. Ferske tall viser at andelen kvinnelige professorer, kun er på 31 prosent, som utgjør en sjetteplass i EU. Hvordan kan det ha seg at så mange kvinner faller av?
- Kvinner er overrepresentert på de lavere stadiene i akademia, og er i flertall blant studenter helt fram til doktorgradsnivå. Så går det kraftig nedover, sier Kaja Kathrine Wendt, seniorrådgiver i Nifu som presenterer tallene.
Hun viser til at Norge har den høyeste kvinnelige andelen stipendiater, som nærmer seg 60 prosent. Blant professorene er det menn som er i flertall.
- Det handler ikke om at kvinner faller fra. De når rett og slett ikke opp; andelen kvinner og menns som slutter i akademia er ikke så ulik, men kvinnene bruker lengre tid enn menn på å komme seg oppover. Kanskje menn i større grad, og tid