I OECD er det 39 prosent av bachelorstudentene som blir ferdige på normert tid. I Norge er tallet 44 prosent, altså fem prosentpoeng høyere. Tre år etter normert tid er 64 prosent blitt ferdige i OECD, mens 70 prosent av de norske studentene er ferdige, altså seks prosentpoeng over.
Norge ligger på femteplass av 21 land som tall for fullføring. Det er bak Storbritannia, Irland, Litauen, Israel og Canada, men foran Finland og Sverige.
Mange møter ikke opp
Bak frafallstallet skjuler det seg også et tall om at bare 27 prosent av dem som søker høyere utdanning i Norge ikke får plass, mens både Finland og Sverige avviser over 60 prosent. Av dem som får plass, er det 29 prosent som enten ikke takker ja eller ikke møter opp.
- Norge har en av verdens mest sjenerøse ordninger, med gratis utdanning og svært gunstig studiefinansiering. Men når nesten hver tredje søker ikke bruker studieplassen sin, betyr det at universitetene og høyskolene må gi tilbud til langt flere enn de har plass til. Dette kan bidra til større usikkerhet, både for institusjonene som må overbooke og for søkere som står på venteliste. Det kan være flere grunner til hvorfor det er slik, derfor må vi se nærmere på hva som ligger bak disse tallene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.
Økte utgifter
OECD har også sett på utgiftene til høyere utdanning. Det er helt vanlig at høyere utdanning koster mer enn grunnutdanning, blant annet fordi rundt 30 prosent av utgiftene til utdanningsinstitusjoner brukes på forskning. Tallene fra OECD viser at utgiftene til høyere utdanning har økt mye raskere enn utgiftene på andre utdanningsnivåer i Norge, 20 prosent mellom 2010 og 2016. Til sammenligning er det mye mer enn Sverige, som har økt med åtte prosent og Finland der utgiftene har blitt redusert med ni prosent.
Selv etter at utgiftene er justert for ulike kostnadsnivåer, bruker Norge 41 prosent mer per student enn OECD-gjennomsnittet, først og fremst fordi mye forskning og utdanning skjer ved universiteter og høyskoler.
Rapporten viser også at de aller fleste studentene er tilfredse med studiene sine. 77 prosent gir en positiv vurdering av studieprogrammet sitt. Generelt er studenter i nordiske land mest fornøyd (70-80 pst).
- Jeg er veldig glad for å se at studentene i Norge er blant de mest fornøyde. Regjeringen prioriterer studiekvalitet, derfor har vi økt bevilgningene til kvalitet i høyere utdanning med 250 millioner kroner over fire år, sier Nybø.
Image-text:
"Education at a Glance 2019" sammenlikner Norge med andre OECD-land når det gjelder ressursbruk, deltakelse i og resultater av utdanning. Årets utgave legger særlig vekt på høyere utdanning. Illustrasjonsfoto: NTNU
