AddToAny

Fjell i Norge har vært over 8000 meter høye

Fjell i Norge har vært over 8000 meter høye
Det er geologer nå ganske sikre på. Trolig lignet fjellene i Norge mye på dagens Himalaya. Men de kan ha strukket seg enda lenger mot himmelen enn 8849 meter høye Mount Everest. Kanskje opp mot 10 000 meters høyde. Høyest på jorda?
Mye av Norge slik vi kjenner landet vårt i dag, blitt skapt i et katastrofalt sammenstøt som pågikk for rundt 425 millioner år siden.

Da støtte Grønland og Norge sammen i en voldsom kollisjon og fjellkjeden Kaledonidene presset opp. Fjellene kan ha blitt de høyeste som har vært på jorda noen gang.

Kanskje lå den øverste toppen i Møre og Romsdal.

I dag er kilometervis med fjell som en gang lå over oss blitt borte.

Små diamanter er beviset

Selve fjellkjeden Kaledonidene er antakelig borte.

Men bevisene for at den fantes finner vi fra Varangerhalvøya i nord til Rogaland i sør. De finnes også på Svalbard og i Skottland.

Uten disse fjellene fra 400 millioner år tilbake, ville vi ha manglet veldig mye av den spesielle steinen, mineralene, skiferbergartene og gneisene som nå finnes i Norge.

Det kanskje mest spennende beviset for at Kaledonidene i Norge var veldig høye, er bittesmå diamanter som forskere har kommet over i Møre og Romsdal.

Slike superharde mineraler kan nemlig bare bli dannet helt nederst i «roten» av en veldig høy fjellkjede. Du kan lese mer om disse diamantene lenger ned i artikkelen.

Fjell har røtter

Geologer som forsker på fjell, vet nemlig nå at fjellene har «røtter» som kan stikke langt ned i jordas glovarme mantel.

- Tenk deg et isfjell, forklarer geologiprofessor Haakon Fossen ved Universitetet i Bergen.

Jo høyere et isfjell stikker opp av havet, desto dypere stikker det ned under havet.

- Sånn er det også med jordskorpen vår. Der det finnes høye fjell, så stikker jordskorpen dypere ned i mantelen enn andre steder.

(Foto:UiB)

Jordskorpa er tykkest under fjell

Kikker du på en illustrasjon av jordkloden vår kappet over på tvers, så ser du at jordskorpa som ligger og flyter oppå den fryktelig varme magmaen inne i jordkloden, virker skremmende tynn.

Aller tynnest er jordskorpa under dypt hav. Der er den kanskje bare 4-5 kilometer.

Og aller lengst ned i den varme magmaen stikker altså jordskorpa under fjellkjeder.

Om fjellene - og røttene under dem - er til sammen minst 100 kilometer høye, blir trykket i bunnen så voldsomt at det kan dannes superharde mineraler som diamanter.

Var Kaledonidene kaldere inni enn Himalaya?

Helt siden han begynte å studere geologi har Haakon Fossen vært opptatt av Kaledonidene. Et av spørsmålene som engasjerer ham er temperaturen i skorpen under denne fjellkjeden, da den ble til.

- Trolig var steinen og jordskorpa inne i Kaledonidene kjøligere enn den er i dagens Himalaya, i alle fall i den første delen av fjellkjedens historie.

- Det får meg til å anta at Kaledonidene kan ha vært enda høyere enn Mount Everest, sier Fossen.

Kald jordskorpe er nemlig sterkere og kan derfor bygge høyere fjell og få dypere røtter enn varm skorpe.

Fossen og kolleger som studerer Norges gamle fjell, kan altså ha oppdaget en spennende forskjell mellom Kaledonidene og Himalaya.

Fjell kan ikke bli mye høyere enn Himalaya

Det er begrenset hvor høye fjell på jorda kan bli.

Himalaya med topper på over 8000 meter i Nepal, Kina, India og Pakistan, nærmer seg trolig grensen. Likevel kan altså Kaledonidene ha vært enda noe høyere.

Geologiprofessoren forklarer:

- Det blir omtrent som når du varmer opp sjokolade.

- Både sjokolade og fjell siger utover om det blir varmet opp. Himalaya «renner» nå nordover og østover. Sånn har vi fått dannet den enorme høysletten bak Himalaya som kalles Tibetplatået, med en gjennomsnittshøyde på 4500 meter.

(Satellittfoto: NASA/Wikimedia)

Platetektonikken forklarer

Synes du dette begynner å bli vanskelig? Eller henger du med litt til?

Da skal du få høre om et av de beste eksemplene i vitenskapshistorien på at en enkelt banebrytende forklaring kan forandre nær sagt alt innenfor et helt fag.

Platetektonikken kalles kunnskapen om de store platene som seiler rundt oppå jordkloden vår.

Tyskeren Alfred Wegener har hovedæren for denne teorien.

(Ukjent fotograf)

Som barn satt Alfred og kikket på v

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Føljetongen om 16 Arven etter Nansen-forskarar på tokt i ishavet held fram. Denne gongen møter vi Kaptein Vom og eit trøblete isflak.
forskning.no 26.02.2021
Å tjene mest mulig penger er bedriftenes eneste ansvar, mente økonomen Milton Friedman. Godtar vi det i dag?
forskning.no 26.02.2021
Ordinær trening i breddefotballen vil ikke ha vesentlig påvirkning på smittetrykket i samfunnet, konkluderer en rapport Norges Fotballforbund har bestilt.
forskning.no 26.02.2021
KRONIKK: Det er ikke alltid politisk korrekte begrep fremmer likestilling.
forskning.no 26.02.2021
Tyngdekraften gjør at ting faller mot bakken, så hvorfor dundrer ikke månen inn i oss?
forskning.no 26.02.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt