Penger i hånda, på kontoen eller mobilen. Under koronakrisen har en rekke land begynt å overføre kontanter til trengende innbyggere. Kenya, Togo, Rwanda, Sør-Afrika. Brasil, Ecuador, Jamaica, Uruguay, Afghanistan, India, Vietnam, Filippinene. De er bare noen av landene som enten har fått på plass nye overføringsordninger etter at pandemien brøt ut, eller utvidet ordningene som fantes fra før, ifølge en oversikt fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Det å gi penger direkte til folk som trenger det, uten å stille betingelser, er en gammel tanke som nå får nye ben å gå på - også i de internasjonale institusjonene. Lederen for FNs utviklingsprogram i Asia og Stillehavsregionen, Kanni Wignaraja, oppfordrer stater til å sikre folk som hadde mistet levebrødet under krisen en minimumsinntekt. Direktøren for FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia, Alicia Bárcena, går inn for at minimumsinntekten skal bli permanent.
- Det er veldig fint å se. Om noe godt kommer ut av koronakrisen, er det dette, sier Alejandra Mancilla, politisk filosof ved det humanistiske fakultetet på Universitet i Oslo.
- Før ble man sett på gal om man foreslo disse ordningene. Nå diskuteres de av folk i viktige posisjoner. Jeg tror det er veien å gå, sier hun.
Retten til å overleve
Borgerlønn - eller Universal Basic Income (UIB) - kommer i mange former, men går i hovedsak ut på at staten sikrer innbyggerne sine en individuell grunninntekt som de kan leve av. Ordningene som nå rulles ut i utviklingsland under koronakrisen, rettes mot landets fattigste, som rammes av koronatiltakene, men som ikke er dekket av et sosialt system fra før. Mancilla tror borgerlønn er et godt verktøy for å bekjempe global fattigdom. I boken The Right of Necessity: Moral Cosmopolitanism and Global Poverty argumenterer hun