Utgangspunktet er at gjennomsnittskvinnen a v det gjennomsnittsmannen tjente i 2020 i Norge. Dette tallet kan også omtales som kvinners lønnsratio.
Likelønnsdagen ble i år derfor satt til 15. november, som skal tilsvare omtrent 87,5 prosent av årets varighet. Ved å sjekke en såkalt, ser vi at dette datoen stemmer ganske bra, selv om 16. november ville blitt enda mer presist, dersom man regner med desimaler.
Med dette som utgangspunkt, brukte flere spissformuleringen om at kvinner jobber gratis ut året fra 15. november. Blant dem som har markert mot lønnsforskjellene, er arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Flere har imidlertid også ytret seg kritisk om aksjonen. Blant disse er redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen, som omtaler dagen som. Aftenposten-spaltist Kjetil Rolness reagerer også på mediedekningen, og at lønnsforskjellene har lite med urettferdighet å gjøre.
Begge har senere fått svar, både i og av de nevnte ministerne.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilke faktorer som påvirker lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
Faktisk.no har tidligere faktasjekket en påstand knyttet til likelønnsdagen i 2018. Den gangen benyttet SV feil dato som utgangspunkt for sin beregning.
Hva viser tallene bak likelønnsdagen?
Hvis man ikke justerer for noe som helst, er kvinners andel av menns lønn enda lavere enn 87,5 prosent. I 2019 hadde alle kvinner over 17 år i snitt 279 200 kroner i lønnsinntekter, mens tilsvarende tall for menn var 379 400 kroner, viser tall fra. Det tilsvarer en lønnsratio for kvinner på 73,6 prosent.
Hvis vi ser på gjennomsnittlig bruttoinntekt, som i tillegg til lønn også består av næringsinntekter, kapitalinntekter og pensjoner, er kvinners inntektsratio på 70 prosent.
som danner grunnlaget for likelønnsdagen baserer seg på heltids- og deltidsansatte personer. Det vil ofte være er en sammenheng mellom hvor mange timer man jobber, og hvor mye lønn man får.
Derfor har SSB regnet om lønningene til heltidsekvivalenter, slik at de blir sammenlignbare på tvers av stillingsbrøker. Når vi sier at kvinner tjener 87,5 prosent av det menn tjener, er dette tallet med andre ord allerede justert for stillingsbrøk.
Selv om tallet tar utgangspunkt i heltidsekvivalenter, har det likevel mye å si at kvinner er kraftig overrepresentert blant deltidsarbeidere. Det er fordi de som jobber deltid i snitt har dårligere timelønn enn de som jobber heltid.
En rapport publisert av, viser at de fleste kvinner som jobber deltid, gjør det frivillig. Som Faktisk.no, jobber en høyere andel barnløse kvinner og kvinner med barn som er eldre enn 16 år deltid, enn kvinner som har yngre barn.
Lavere medianforskjeller
Når skriver om gjennomsnittsmål for lønn, viser de ofte til fremfor gjennomsnitt. Det er fordi noen få personer i toppen av inntektsfordelingen drar snittet veldig mye opp.
Når vi sammenligner kvinners median månedslønn (42 710 kroner) med menns (45 580 kroner), øker kvinners lønnsratio til 93,7 prosent.
Seniorrådgiver Knut Håkon Grini i SSB har jobbet mye med norsk lønnsstatistikk. Han forteller at det ikke er noe som tyder på at kvinner får dårligere betalt fordi de er kvinner. som publiserte sin rapport i 2008, konkluderte også med det samme den gangen:
- I dag er det liten eller ingen lønnsforskjell mellom kvinner og menn som har samme stilling hos samme arbeidsgiver.
Lønnsforskjellene forklares blant annet av utdanning, yrkesvalg, ansiennitet, grad av deltidsarbeid, om man jobber i offentlig eller privat sektor, og hvilken næring man jobber i, forteller seniorrådgiveren.
Det er også forskjell på hvilke jobber menn og kvinner velger innad i ulike næringer.
- Kvinner er for eksempel lønnsledende i bygg og anlegg. Ikke fordi de er kvinner, men fordi en høyere andel av de få kvinnene i den bransjen jobber som ingeniører og økonomer enn menn, sier han.
Kvinner har fått stadig høyere utdanningsnivå, og det er større forskjell mellom generasjonene enn for menn. Lønnen stiger som kjent med alderen, og etter hvert som flere av kvinnene med høy utdanning blir seniorer, vil også lønnssnittet deres øke, forteller seniorrådgiveren.
Varierende lønnsforskjeller
Lønnsforskjellene mellom kjønnene varierer en hel del mellom ulike yrker. I grafikkene under har Faktisk.no tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig avtalt månedslønn for heltidsansatte personer.
Avtalt månedslønn vil være noe lavere enn utbetalt månedslønn, blant annet fordi den ikke tar med overtidstillegg. Faktisk.no har valgt å kun ta utgangspunkt i yrker med minst 100 personer fra begge kjønn.
Gitt disse forutsetningene, er dette de fem yrkene der lønnsforskjellene er størst i menns favør, ifølge SSBs statistikk:
Som det fremgår av grafikken, er lønnsforskjellene størst blant finansmeglere. Der hadde kvinner i snitt en avtalt månedslønn på 60 270 kroner, mens menn hadde 79 790 kroner.
Dette er yrkene der lønnsforskjellene er størst i kvinners favør:
Her ser vi at lønnsforskjellene er høyest blant serviceelektronikere, der kvinner i snitt tjente litt over 4000 kroner mer i måneden enn menn.
Slik er lønnsforskjellene i de vanligste yrkene i Norge:
I fire av de fem vanligste yrkene tjente menn mer enn kvinner i 2020. Unntaket var barnehage- og skolefritidsassistenter. Der tjente kvinner i snitt noen hundrelapper mer enn menn.
Lavere forskjeller etter justeringer
Forskningsleder Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) har forsket på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Hun forteller at forskjellene blir lavere når man justerer for faktorer som er kjent for å påvirke lønnsnivået.
Hun sitter på relativt detaljert statistikk om norske lønnstagere. Statistikken inneholder relevant informasjon om den ansatte, blant annet utdanningsnivå, alder og erfaring, og informasjon om arbeidsplassen, som bransje, yrke og sektor. Etter å ha justert for disse faktorene, blir forskjellene mellom menn og kvinner mindre. Men de forsvinner ikke.
- Før justeringen var den observerbare timelønnsforskjellen på rundt 11 prosent. Etter å ha justert for en del kjennetegn, kom vi ned til rett i underkant av 8 prosent, sier Misje Østbakken til Faktisk.no.
Disse funnene ble publisert i en som ISF utarbeidet på oppdrag for Fellesforbundet i fjor.
Vet ikke hva den gjenstående forskjellen skyldes
Misje Østbakken understreker at den gjenstående forskjellen på 8 prosent kan bestå av flere faktorer, som ikke nødvendigvis lar seg måle enkelt i den typen statistikk som er tilgjengelig. Man kan for eksempel ikke slå fast om dette skyldes forskjellsbehandling basert på kjønn.
- Vi har ikke belegg for å konkludere med at kvinner og menn får ulik lønn for likt arbeid basert på slike analyser. Men vi kan si noe om viktige overordnede forklaringer, sier forskningslederen.
- Finnes det noen indikasjoner på at kvinner får dårligere betalt fordi de er kvinner?
- Analysene vi har gjennomført er ikke egnet til å svare på det spørsmålet.
Mer konkurranse om arbeidskraft kan gi høyere lønn
En del av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, skyldes lønnsforskjellene mellom ulike yrker. En ingeniør som jobber i kommunen kan ha like lang utdanning som en sykepleier som gjør det samme, men vil ofte ha høyere lønn.
En mulig forklaring er at det ofte er større konkurranse om ingeniørenes arbeidskraft. Mens det offentlige ofte vil være det eneste arbeidsgiveralternativet for en sykepleier, kan en ingeniør oftere velge blant flere ulike arbeidsgivere i privat sektor.
- Yrker som har en enekjøper av arbeidskraft, kan ha noe svakere forhandlingsmakt, sammenlignet med yrker der det er større konkurranse om arbeidskraften, sier Misje Østbakken.
kan også være med på å opprettholde lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Denne er svært viktig for den norske lønnsdannelsen, og har som mål at lønnsveksten i samfunnet ikke skal overstige lønnsveksten i konkurranseutsatt industri.
Staten og kommunal sektor følger frontfagsmodellen tett, og dette bidrar til å holde lønnsveksten moderat, særlig innenfor offentlig sektor. Det er lite som tyder på at frontfagsmodellen, slik den fungerer i dag, bidrar til å jevne ut lønnsforskjeller mellom kvinne- og mannsdominerte yrker, ifølge forskeren.
Image-text:
8. mars-markering pà Youngstorget i 2017. Foto: Berit Roald / NTB
