Ingen av temaene er formulert som påbud, og det er heller ingen grunn til at de fagovergripende temaene vil dominere valg av metode og fagstoff.
Slik de er formulert, er de fagovergripende temaene faglig begrunnede erklæringer om hva som ligger i faget, jeg leser ikke disse utkastene som strenge påbud om å gjøre noe som har en kunstig plass i det enkelte fag. Tvert i mot er de formulert på en måte som er med på å sette enkeltfaget inn i både en dannelses- og utdannelsessammenheng. Mer enn noe annet er de fagovergripende temaene en bevisstgjøring om hvordan fagene deler på det store oppdraget som er formulert i Overordnet del av læreplanen. Kongstanken i Fagfornyingen var å gjennomføre et «Verdiløft», som sikrer en bedre kontakt mellom de store fordringene i Overordnet del av læreplanen og øvrig planverk, det som har blitt kalt en styrket «vertikal sammenheng».
Jeg vil vise eksempel på en vertikal sammenheng fra Overordnet del av læreplanen ned til den planen jeg kjenner best til, norskplanen.
I Grunnloven kan vi under § 112 lese følgende:
«Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.
Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet.
Dei statlege styre
