- Jeg er ikke så glad. Landets situasjon blir jo stadig verre. Jeg har ikke lenger den tilliten og kjærligheten jeg hadde til statsministeren da han kom til makten. For det jeg har sett i ettertid, er at hans vilje til fred er begrenset, sier hovedstadsbeboeren Behbtu Fikadu.
Litt stolt, men også utrygg
- Dette er forvirrende. Hvorfor tildeler de ham denne prisen? Han gjør bokstavelig talt ingenting for å gjenopprette fred, sier Ayalech Hule.
- Som innbygger er jeg litt stolt. Men helt lykkelig er jeg ikke - for virkeligheten vi lever i tillater ikke det. Aldri før har jeg følt meg så utrygg i forhold til min egen sikkerhet, sier Muluken Haile.
- Dette gir ingen mening. Landet er jo forferdelig ustabilt akkurat nå. Det er en spent situasjon overalt. Folk dør, og statsministeren uttaler seg ikke en gang om det, sier Mesele Shenkute.
- Verden må drive gjøn med oss. Jeg trodde tidligere at de som vinner nobelprisen måtte være store personligheter som jobbet hardt for å skape en faktisk forskjell. Men nå forstår jeg at det bare er ord og skuespill. Selv ut fra de etiopisk-eritreiske kriteriene, er det ingen praktisk innsats for å åpne de lukkede grensene. Forbindelsene er brutt, sier Fasil Negus.
Kontroversielt tema
Å snakke offentlig om sin etnisitet er kontroversielt i Etiopia. Blant de fem vi snakket på gata med var det to oromoer, to amharaer og én tigrayer. Alle var bosatt i Addis.
Årsaken til de svært neddempede, til dels negative reaksjonene, er �