I en alder av 66 år blir Ngozi Okonjo-Iweala den første afrikaneren og den første kvinnen i denne stillingen. Utnevnelsen av Ngozi Okonjo-Iweala innevarsler ei ny tid for WTO, og er et signal om bedre tider for afrikanere og kvinner generelt. Det er iallfall det media og de offentlige reaksjonene vil ha oss til å tro.
Men hva blir den virkelige betydningen av at en afrikansk kvinne nå blir sjef for en av de tre viktigste globale økonomiske institusjonene? Betyr det noe som helst, for andre enn Okonjo-Iweala selv?
De seneste årene har vektleggingen av inkludering, mangfold og synlighet spredd seg fra USA til mange andre deler av verden. Mange mennesker tolker det som et tegn på virkelig institusjonell endring, både for nåtid og framtid, når en person fra en historisk ekskludert folkegruppe klarer å bli den første fra sin gruppe til å oppnå spesielle maktposisjoner eller anerkjennelse.
Innen den rådende verdensorden er makt og offentlig hyllest stort sett er forbeholdt en ganske homogen gruppe: Hvite, velskapte og velstående menn med en kjønnsidentitet og seksuell framtreden i tråd med heteronormativitet. Det finnes selvsagt unntak fra denne regelen, men bare der den hvite befolkningen utgjør et lite mindretall, som i mitt hjemland Nigeria. Her er makten forbeholdt den samme gruppen, bare med den forskjell at de er svarte afrikanere.
Uten systemendringer
Så når noen som ikke tilhører denne homogene gruppen, inntar en betydelig maktposisjon, slik som Barack Obama som USAs president, Kamala Harris som visepresident, eller Ngozi Okonjo-Iweala som generaldirektør i WTO, utløser det håp og glede. Én