Kanskje ikke engang universet hadde eksistert?
Men konstantene har den verdi de har - og her er vi.
Dette faktum betraktes av noen som et bevis på Guds eksistens.
Det er feil tenkt.
Hvis universet ikke hadde eksistert, hadde det ikke eksistert. Punktum. Hadde det ikke vært liv i universet, hadde det ikke vært liv i universet. Punktum. Og så videre. Det at vi eksisterer, er ikke bevis på noe annet enn at vi eksisterer.
Verken Universets eller menneskets eksistens er derfor et bevis på at Guds eksistens. Dette er selvsagt ikke et hinder for at man likevel kan tro på Gud.
Guder kan eksistere, eller de kan ikke eksistere - men svaret på spørsmålet har ingenting med «Det sterke antropiske prinsipp» å gjøre - som altså er det jeg skisserte over. Dette «Sterke antropiske prinsipp» er en vitenskapeliglydende formulering av forestillingen om at universet er finjustert - for å skape levelige forhold for oss mennesker. Med en hensikt, altså. Universet er til, for at vi skal kunne finnes. Jeg skriver litt mer om det her.
Logisk uholdbar finjustering
Ideer om finjustering dukker ofte opp i kreasjonistiske argumenter. Ofte handler det om selve Universets eksistens, som over, men det kan også handle om biologi: Kreasjonistene finner strukturer og prosesser i naturen, som fremstår som så kompliserte at de etter deres mening må være resultat av guddommelig inngripen.
Michael Behes «ikke-reduserbare kompleksitet» er således en del av kreasjonistenes faglige grunnfjell. Behe fant kompliserte kjemiske reaksjoner i cellene våre.
Han argumenterte på dette grunnlag for at disse kjemiske reaksjonene ikke kunne ha
