Årsaken til Kallsets lave uføretrygd er at hun i flere år før hun søkte uføretrygd av Nav mottok 40 prosent uføreytelse fra pensjonskassen KLP, samtidig som hun reduserte stillingen sin tilsvarende. Da hun søkte høyere uføregrad fra Nav, ble uføretrygden beregnet ut fra inntekten fra 60-prosentstillingen hennes. Dette kalles uførefella, og den oppsto etter uførereformen som ble innført i 2015. Reglene som da ble innført gjør at uføretrygden beregnes ut fra inntekten man har hatt de tre beste av de siste fem årene før man på grunn av skade eller sykdom får inntektsevnen redusert med minst 50 prosent.
Ber om gjennomgang
En enstemmig komité ønsker at Stortinget skal be regjeringen «foreta en gjennomgang av problemstillingen om at arbeidsfolk som blir syke, men som ønsker å fortsette i inntektsbringende arbeid utover 50 pst, får lavere uføretrygd dersom de på et seinere tidspunkt må søke uføretrygd fordi arbeidskapasiteten blir ytterligere redusert».
- At en enstemmig komité går inn for dette forslaget, er en anerkjennelse av at dette er en problemstilling som har rammet mange folk, sier saksordfører Tuva Moflag (Ap) til Fagbladet.
Jan-Erik Østlie
Hun er opptatt av at gjennomgangen også må inkludere de ansatte i privat sektor.
- Mange i privat sektor har ingen inntektssikring dersom de har en uføregrad på mindre enn 40 prosent, men må redusere stillingsandel for egen regning. De opplever den samme reduksjonen i uføretrygd dersom de senere får uføretrygd fra Nav. Derfor er denne problemstillinga bredere enn det som gjelder dem som får gradert uføreytelse fra en offentlig pensjonskasse, sier Moflag.
- Men det virker ikke spesielt forpliktende å be regjeringen foreta en gjennomgang?
- Nå må