Det betyr at ett tonn redusert CO2-utslipp i Sør kan avskrives på karbonregnskapet i Nord, hvis vi bare betaler prisen de forlanger. Et eksempel fra Colombia: For bare 4 USD pr tonn CO2 iverksetter indianske og afrocolombianske samfunn prosjekter som sikrer klimagevinsten av unngått avskoging i den colombianske regnskogen. Økt biodiversitet og mer regn som forhindrer uttørking andre steder er tjenester som følger gratis med på kjøpet.
Og sammenlign det med tiltak her hjemme. Elbilpolitikken er anslått å koste 1200 USD per tonn CO2 i tapte skatteinntekter og andre utgifter. I tillegg sprenger vi vei i fjellheimen for å montere vindkraftturbiner som produserer strøm til elbilene, en negativ naturkostnad som ikke er inkludert i regnestykket. Et annet eksempel er biodiesel hvor klimagevinsten i dag prises til 350 USD pr tonn CO2 på det frie markedet, ifølge bransjen selv.
Klimatak er med andre ord mindre effektive hos oss. Nå kan vi derfor redde regnskogen og bygge ut alternativ energi i Sør, og dermed også redusere fattigdommen, ved å overføre noe av disse klimapengene fra Nord.
Hvor er jubelen?
Likevel er det ingen vill jubel å høre hverken fra klima- eller utviklingsmiljøer, snarere en tom stillhet. Erfarne klimaforhandlere sier riktignok selv at de felte en tåre over endelig gjennomslag etter 30 års kamp. Vår egen klima- o
