Sykepleien
20.01.2017
Sykepleiere bidrar stadig mer til forskning. Nå mener fagfolk det er på tide å få oversikt over hva vi egentlig forsker på.
Det finnes ingen offisiell eller komplett liste over forskning relatert til sykepleiefaget her i landet.
Ikke foreløpig, i alle fall. - Tiden er moden for å få oversikt over hva det er vi faktisk forsker på. Hva forskningsmidlene går til.
Det sier Gro Jamtvedt, som i fjor tiltrådte som dekan for Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
- På høyskolene har til nå all helseforskning blitt ønsket velkommen, fordi man ville ha opp aktiviteten og volumet.
Nå tas det grep for å forsøke å få oversikt, og Jamtvedts eget fakultet skal teste ut det såkalte Health Research Classification System (HRCS). Det er et britiskutviklet verktøy for blant annet å klassifisere helseforskning etter type og tema.
- Vi har savnet et system å klassifisere etter, og det er naturlig for oss å prøve ut dette, sier Jamtvedt.
Til nå er HRCS her i landet tatt i bruk av Forskningsrådet for kartlegging av norsk helseforskning finansiert av rådet selv, samt av regionale helseforetak, EU og Kreftforeningen.
- Det kan være at HRCS i dag er for medisinsk orientert, men det er også godt mulig at det vil fungere godt for helseforskningen vi driver med.
33 DISPUTASER OG 27 ARTIKLER
Selv har vi i Sykepleien forsøkt å få en viss oversikt gjennom å kategorisere fjorårets norske, sykepleierelaterte doktorgradsdisputaser etter tema.
Vi har også kategorisert alle fagfellevurderte artikler publisert i Sykepleien Forskning gjennom tidsskriftets tiårige historie. (Tidsskriftet fins nå på sykepleien.no under fanen «Forskning». ) (De fullstendige oversiktene kan du se ved å benytte QR-kodene i denne saken, eller ved å søke opp «artikkelkatalogen» og «nye doktorgrader» på sykepleien.no. ) I løpet av 2016 registrerte vi totalt 33 disputaser, mens Sykepleien Forskning i samme periode publiserte 27 fagfellevurderte artikler.
MYE OM MESTRING
Alt lar seg ikke klassifisere like enkelt og presist. De fleste studier passer inn under flere ulike temakategorier og det foregår mye relevant forskning som ikke fanges opp her. Vi har dessuten ikke vurdert forskningens kvalitet eller metodebruk.
Dermed sitter vi ikke med fasiten eller noen endelig dom over forskningsåret 2016, men forhåpentlig med en viss pekepinn om hva som dekkes godt og hvilke huller som finnes.
Det kan for eksempel være verdt å merke seg at vi i året om gikk, har registrert mer forskning knyttet til primærhelsetjeneste enn til spesialis
Gå til medietIkke foreløpig, i alle fall. - Tiden er moden for å få oversikt over hva det er vi faktisk forsker på. Hva forskningsmidlene går til.
Det sier Gro Jamtvedt, som i fjor tiltrådte som dekan for Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
- På høyskolene har til nå all helseforskning blitt ønsket velkommen, fordi man ville ha opp aktiviteten og volumet.
Nå tas det grep for å forsøke å få oversikt, og Jamtvedts eget fakultet skal teste ut det såkalte Health Research Classification System (HRCS). Det er et britiskutviklet verktøy for blant annet å klassifisere helseforskning etter type og tema.
- Vi har savnet et system å klassifisere etter, og det er naturlig for oss å prøve ut dette, sier Jamtvedt.
Til nå er HRCS her i landet tatt i bruk av Forskningsrådet for kartlegging av norsk helseforskning finansiert av rådet selv, samt av regionale helseforetak, EU og Kreftforeningen.
- Det kan være at HRCS i dag er for medisinsk orientert, men det er også godt mulig at det vil fungere godt for helseforskningen vi driver med.
33 DISPUTASER OG 27 ARTIKLER
Selv har vi i Sykepleien forsøkt å få en viss oversikt gjennom å kategorisere fjorårets norske, sykepleierelaterte doktorgradsdisputaser etter tema.
Vi har også kategorisert alle fagfellevurderte artikler publisert i Sykepleien Forskning gjennom tidsskriftets tiårige historie. (Tidsskriftet fins nå på sykepleien.no under fanen «Forskning». ) (De fullstendige oversiktene kan du se ved å benytte QR-kodene i denne saken, eller ved å søke opp «artikkelkatalogen» og «nye doktorgrader» på sykepleien.no. ) I løpet av 2016 registrerte vi totalt 33 disputaser, mens Sykepleien Forskning i samme periode publiserte 27 fagfellevurderte artikler.
MYE OM MESTRING
Alt lar seg ikke klassifisere like enkelt og presist. De fleste studier passer inn under flere ulike temakategorier og det foregår mye relevant forskning som ikke fanges opp her. Vi har dessuten ikke vurdert forskningens kvalitet eller metodebruk.
Dermed sitter vi ikke med fasiten eller noen endelig dom over forskningsåret 2016, men forhåpentlig med en viss pekepinn om hva som dekkes godt og hvilke huller som finnes.
Det kan for eksempel være verdt å merke seg at vi i året om gikk, har registrert mer forskning knyttet til primærhelsetjeneste enn til spesialis
