AddToAny

En pest og plage, eller et reddende tiltak for den norske skolen?

I dag kommer nye resultater fra den internasjonale skoleundersøkelsen, kalt Pisa. Hva er bra og dårlig med Pisa, og hvorfor skaper denne undersøkelsen så sterk debatt? Se framlegging nederst i saken.
De første resultatene av det som er kalt Pisa, forkortelse for Programme for International Student Assessment, kom senhøstes 2001. Da var Kristin Clemet undervisningsminister. En av hennes kommentarer var:

- Dette er som å komme hjem fra de olympiske leker uten en eneste medalje i kofferten.

Siden den gang har debatten for og mot Pisa stormet fram og tilbake.

Tirsdag 3. desember kommer resultatene fra det som nå heter Pisa 2018, testene er utført for ett år siden.

Det negative mener jeg først og fremst har vært knyttet til en del av mediebildet, der det både er blitt formidlet mye som er direkte feil, både om selve undersøkelsen og bruken av den - og mye unødig dramatikk. Kristin Clemet Direktør, Civita, undervisningsminister da første pisa-rapport kom

Det er OECD som står bak hele undersøkelsen og i Norge er det Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo som har ansvaret for gjennomføring.

Clemet 2019: - En spontan uttalelse

I dag er Kristin Clemet direktør for Civita. Khrono spør henne om hva hun tenker om sin egen uttalelse for 18 år siden.

- Det var en spontan uttalelse for å illustrere et poeng: I Norge hadde mange, helt siden 1970-tallet, trodd at vi hadde verdens beste skole - etter at daværende undervisningsminister Bjartmar Gjerde påsto det - uten at han hadde noen dokumentasjon for påstanden, svarer Clemet i epost til Khrono. Hun legger til:

- Den første Pisa-undersøkelsen, og en del annen kunnskap som vi hadde fått i 2001, viste at dette nok ikke var tilfellet likevel.

- Synes du at Pisa har hatt en positiv innvirkning på norsk skoles utvikling og eventuelt hvorfor?

- Pisa-undersøkelsene er forskning som gir en viss styringsinformasjon til sentrale myndigheter. Men denne undersøkelsen alene er selvsagt ikke tilstrekkelig til å danne seg et fullstendig bilde eller ta viktige beslutninger om norsk skole, skriver Clemet.

Hun legger til:

- Den må derfor sees i sammenheng med andre internasjonale undersøkelser, som for eksempel PIRLS og TIMSS, med nasjonale prøver og kartleggingsprøver, med vår egen skoleforskning og evalueringer av tidligere reformer - samt kunnskap om ressurser, brukerundersøkelser og så videre, og så videre. Det er den samlede kunnskapen vi har, som gjør det mulig å danne seg et bilde av hvilke utfordringer norsk skole har; på hvilke områder det går bra og på h

Les mer

Flere saker fra Khrono

Når Nokut definerer krav til sektoren og kontrollerer måloppnåelse, er det vesentlig å reflektere over begrensningene ved de verktøyene som anvendes.
Khrono 14.07.2020
Studentleder Andreas Trohjell understreker at fusk og juks er uakseptabelt, men at man må huske på at det er svært få av landets 280.000 studenter som forsøker seg på fusk.
Khrono 14.07.2020
Koronapandemien kan gjøre at IB-uteksaminerte Alexander Linde Lossius ikke kommer inn på høyere utdanning. Nå ber Kunnskapsdepartementet International Baccalaureate Organization (IBO) om en redegjørelse.
Khrono 14.07.2020
Prosjektleder Trine Holmvåg ved Nord universitet forteller til Khrono at hun håper flere vil sette i gang med lignende prosjekter.
Khrono 14.07.2020
Både studenter og opptakskontorer landet rundt sliter med forsinka sensur i kjølvannet av koronasitusjonen.
Khrono 14.07.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt