To kommentarer i forrige nummer av Forskerforum setter nettopp søkelyset på klimaarbeid i arbeidslivet. Redaktør Kjetil Brottveit skriver om klima som salderingspost, og hvordan fagbevegelsen må sette klimaarbeidet høyere på dagsordenen. Unios sekretariatssjef Jon Olav Bjergene skriver om hvordan tariffavtalene kan bli grønne verktøy.
I begge kommentarene dukker tilskudd til elsykler for ansatte opp som eksempel.
Som leder for en fagforening som kjemper for bedre lønn og arbeidsvilkår for kunnskapsarbeidere, har jeg behov for å gi en veldig tydelig beskjed: Våre medlemmer skal ha lønn som fortjent, og økonomisk frihet til å ta sine egne (grønne) valg. Deres utdanning, kompetanse og ansvar skal belønnes med kroner inn på konto, og ikke med en elsykkel i garasjen.
Brottveit og Bjergene er godt voksne arbeidstakere i trygge jobber. Mange av våre medlemmer er ikke det. Vi organiserer unge forskere som går årevis i midlertidige stillinger, og som sakker akterut i lønnsutviklingen sammenlignet med andre yrker i offentlig sektor som krever kortere utdanning. De samme unge forskerne skal jobbe til de er godt over 70 for å nå den samme pensjonen som sine foreldre.
En elsykkel hjelper lite når du jakter på ditt første boliglån. Våre unge forskere skal ha lønn som fortjent. I kroner og øre.
Klimaarbeidet bør forsterkes på andre måter. Miljøvennlig forbruk bør belønnes, og miljøskadelig forbruk avgiftsbelegges, gjennom vedtak i Stortinget. Som fagforening kan vi få til endringer både på arbeidsplassene og på nasjonalt nivå. Nylig ble bærekraft og miljø tatt inn i tariffavtalen i staten, noe vi i Unio med glede støttet. Også Forskerforbundet har satt i gang et større arbeid for å styrke vårt arbeid med bærekraftsmålene, og redusere vårt klimaavtrykk.
Vi må alle prioritere grønne løsninger, men våre medlemmers rettmessige andel av lønnsveksten skal de jaggu få bestemme over selv.
Image-text:
En elsykkel hjelper lite når du jakter på ditt første boliglån. Våre unge forskere skal ha lønn som fortjent. I kroner og øre, skriver Guro Elisabeth Lind. Foto: Forskerforbundet
