Uthus dybdeintervjuet 11 spesialpedagoger i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid. En av historiene følger her.
En av spesialpedagogene har ansvar for fire elever. De har hvert sitt individuelle vedtak med rett til 15 timer spesialundervisning i uka. I vedtakene står det at timene skal brukes til tett oppfølging av elevene, individuelt og innenfor klassen. I strid med dette får elevene 15 timer på deling. Elevene har ifølge spesialpedagogen ulike diagnoser, behov og læreforutsetninger. Spesialundervisningen foregår i et uinnredet lager på skolens tørkeloft:
«For å si det sånn, man må nesten se det Eleven som er født for tidlig, har store problemer med å gå og å se. Og så er det en elev som har angst, vi kan ikke ta heisen for han har sånn angst. Og så er det hun med et syndrom, som plutselig må på do, så da må jeg ta med meg de tre andre elevene. Og så klarer vi ikke å gå fort nok på do, fordi han som er født for tidlig ikke klarer å gå fort nok. Og vi kan jo ikke ta heisen, fordi han med angst ikke klarer det. Så da ender det jo med at hun som må på do gjør i buksen... Og da må jeg plassere de andre tilbake i klassen det er mye løping rundt på bygget Alle de fire elevene trenger hjelp HELE tiden Så det som vi har gjort, er at assistenten har hatt lekegrupper med dem, og så har jeg hatt korte økter med undervisning til en og en. Men alle har jo vedtak på 11 til 15 timer Jeg ser jo hva de kunne ha fått til, hvis de hadde fått det de hadde rett på. For eksempel gutten med angst, som ikke har lært seg å lese, og som går i 3. klasse. Hjelpeapparatet har gitt opp at han skal greie det: Men i tre uker nå har jeg bortprioritert alt annet, og jeg har sagt til rektor at «Nå har HAN mitt hovedfokus, så kan du si akkurat det du vil, for her må jeg bare». Ja, jeg tar noen valg rett og slett. Og nå har han begynt å lese to- og trestavelsesord! Du skulle bare sett den gleden og takknemligheten hele gutten blomstrer! Og da tenker jeg selvfølgelig enda mer på; «Hvis du hadde fått dine 15 timer du, gutten min, hvor hadde du vært i dag da?». Det blir mye oppbevaring.»
Lovbrudd
- Bryter de ikke loven her?
- Jo, de bryter loven. Skoleeier har ikke lov til å innskrenke spesialundervisningen grunnet dårlig økonomi, svarer forsker Marit Uthus.
- Regnestykket er litt annerledes når en setter sammen grupper. Det blir ikke like stort bortfall av timer som det ser ut som. Men flere lover brytes ved å sette sammen elever i grupper, når dette strider mot det enkeltvedtaket tilrår, forklarer Uthus.
Felles for Uthus' informanter var at lojaliteten deres lå hos elevene og foreldrene.
- De hadde et sterkt verdibasert ønske om å hjelpe og utgjøre en forskjell for barn som hadde behov for spesialundervisning. Når de klarte å utgjøre en forskjell, føltes dette veldig positivt, men det klarte de jo ikke alltid. Om lag halvparten reflekterte over hvor lenge de kom til å klare å stå i jobben. Flere informanter fortalte at de følte seg veldig alene og ikke særlig verdsatt av de andre ansatte ved skolen. Når de i tillegg måtte finne seg i at lovbrudd ble begått, slet det på både samvittighet og motivasjon, sier Uthus.
Gjør jobben lærerne ikke vil ha
Ifølge spesialpedag
