Han har Ibsen gegen den Provinzializmus, Ibsen mot provinsialismen, på publikasjonslista, er ekspert på kosmopolitisme og har tre år på baken frå sjølvaste Humboldt-universitetet i Berlin. Han fleipar om sluddbygene som har nyansert bildet av Røstad i Levanger som den vakraste campusen aust for California, som fleire seier at Gudmund Hernes har sagt at det er, før han skiftar ark på powerpointen, og tusen års universitetshistorie flimrar gjennom det fullsette lokalet:
Bologna, Padova, Paris, Oxford,
- Universitetet er ein endringsmaskin, seier Jakobsen, universitetet blir endra med tidene og universitetet endrar tidene, eller noko i den retning. Ein by med eit universitet blir fylt av kritiske sjeler som med sine spørsmål til det beståande får ting til skje og gjer endring til ein normaltilstand.
Levanger
Når dei samfunnsvitskaplege disiplinfaga får samla seg og slått rot på campusen på Røstad, slik planen til Nord universitetet er, vil endringsmaskinen skyte fart, trur professoren, bylufta i Levanger vil gradvis bli friare.
Professoren snurrar rutinert på vinglaset.
Plakatar er distribuerte med spørsmålet: «Universitetsmetropol eller mini-campus?».
- Når alle desse kritiske samfunnsforskarane kjem hit, vil vi få ei meir kritisk offentlegheit, seier Jakobsen.
Litt seinare på kvelden, etter litt mikk-makk med mikrofonar, skal han få eit slags svar på tiltale.
Svin, mjølk, industri
Som mange vil ha fått med seg er Levanger for lengst blitt universitetsby som følgje av fusjonar av gamle høgskular. Levanger har dessutan, som følgje av den turbulente studiestrukturprosessen, blitt utropt til ein av to hovudcampusar i det langstrekte Nord universitet, saman med storebror Bodø.
Kva betyr det?
For det første fleire studentar, tilsette, pengar og prestisje. Og eit heseblesande ritt for å innfri styresmaktene sine talfesta krav til forsking, publikasjonar, doktorgradar og professorat dei meiner er eit universitet verdig.
Men kan Levanger bli ein ekte universitetsby? Og kva er eigentleg det, eit stykke inn i det 21. århundret?
For dei som kjem til Levanger for første gong er kanskje den vakre og urbane bykjernen med trehus i jugendstil tett i tett det mest slåande - i tillegg til dei heller tomme og livlause gatene rundt dei. Byen er omkransa av frodig og produktivt jordbrukslandskap, kommunen er den største mjølkeprodusenten og nest største svineprodusenten i Trøndelag. Industrien står sterkt, med Norske skogs fabrikk på Skogn som mangeårig spydspiss.
Lokalpolitikken har tradisjonelt vore totaldominert av Arbeidarpartiet. No har distriktsopprørspartiet Senterpartiet tatt over.
Her er sjukehus, som med sine arbeidsplassar bidrar til det høge utdanningsnivået i Levanger. 35 prosent av levangsbyggane (person frå Levanger) har høgare utdanning, berre i Trondheim er talet høgare blant kommunane i Trøndelag.
Her er utdanning i rikt monn, det har vore lærarskule i Levanger i godt over hundre år før ordet campus lurte seg inn i det norske språket, nærare bestemt sidan 1892. I 1994 fusjonerte lærarskulen inn i Høgskolen i Nord-Trøndelag, i 2016 fusjonerte Høgskolen inn i Nord universitet.
Kommunen brukar litt under landsgj