Se så for deg at det vi snakker om ikke er en glassbutikk, men et finstemt maskineri av tildelinger til forskning. Vanskelig å forestille seg rent fysisk så klart. For å være ærlig er det overhodet vanskelig å forestille seg uten å sovne. Men poenget er at det ikke skal så mye vasing til rundt mellom hyllene før det ramler sammen.
Ødeleggende konsekvenser
Norsk forskning er, dessverre kan enkelte innvende, avhengig av Forskningsrådet. Grunnen til det er at staten kanaliserer rundt 11 milliarder kroner i året til forskning gjennom Forskningsrådet.
Og det går ikke til hva som helst, som man kan få inntrykk av i kommentarfeltene på Facebook. «Det må jo ryddes i tildelingene. Gud og hvermann får jo støtte til de merkeligste forskningsprosjekter» og «Forskningsrådet har i årevis delt ut midler i øst og vest uten kontroll på midlene de har til rådighet» er blant påstandene jeg har lest den siste tiden.
Jeg forstår at det kan virke sånn, men det er nok ikke helt riktig. Det Forskningsrådet gjør for det norske samfunnet er å finne ut av hvilke forskningsprosjekter skal få et ekstra puff. Hva er de aller beste forskningsmiljøene, de aller beste ideene, hva er det samfunnet trenger aller mest at det forskes på?
Av alle søknadene Forskningsrådet får hvert år blir over 60 prosent vurdert til å være så gode at de burde få støtte. Kun 11-12 prosent får støtte. Vi kunne brukt flere titalls milliarder mer på forskning uten at det hadde vært delt ut til tilfeldige eller «de merkeligste» prosjekter. Fortsatt kun de beste.
Da forsknings- og høyere utdanningsminister
