Han er kun få dager fra å runde 80 år (22. februar) når han tar imot Khrono for et intervju. Anledning er tildelingen av Det Norske Videnskaps-Akademis pris for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap, også kalt den store Humsam-prisen.
Han møter oss i døråpningen av et hus i et fasjonabelt strøk på Ullern i Oslo.
Han svarer kort på forsøk på høflighetsfraser, og viser oss inn i stuen. Det brune huset i Abbedisvingen er preget av å ha vært bebodd av leseflittige akademikere. Bøker preger innredningen fra gulv til tak. På et langbord i stuen ligger det flere titalls lapper spredt utover. Kjæresten til Elster, Hilde Sejersted, forklarer at en bursdagsfeiring planlegges for jubilanten på lørdag.
Før den tid skal Elster holde foredrag som en del av prisutdelingen. En pris han får for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap, og for å «ha bidratt på et uvanlig bredt felt innenfor filosofi og samfunnsvitenskapelige fag».
Priskomiteen peker på at Jon Elsters arbeid har hatt og fremdeles har avgjørende innflytelse på utviklingen i en rekke samfunnsvitenskapelige disipliner.
- Det er veldig hyggelig at prisen er for både humaniora og samfunnsvitenskap. Jeg startet med humaniora og filosofi, før jeg gikk over til å skrive om vitenskapsteori, samfunnsvitenskapenes filosofi, før det til slutt ble samfunnsvitenskap. På min gamle dager har jeg vendt tilbake til humaniora, fordi jeg har blitt en slags historiker.
- Når man et punkt der æresutmerkelser og diplomer ikke betyr så mye lenger?
- Min gamle lærer Raymond Aron sa om ordener og æresdoktorater: Aldri søk dem, aldri avslå dem. Og i henhold til ordener: Aldri bær dem. Men nå har jeg aldri blitt tildelt en orden.
Flittig avisleser
En annen grunn til at vi har tatt den korte trikketuren til Ullern, er fordi vi er nysgjerrig på hva den frittalende akademikeren mener om noen av temaene som opptar sektoren i disse dager.
I det nevnte portrettintervjuet i Morgenbladet blir han beskrevet som «beryktet for sin arroganse, og for å ha gjort uhøflighet til en akademisk dyd».
Min gamle lærer Raymond Aron sa om ordener og æresdoktorater: Aldri søk dem, aldri avslå dem. Og i henhold til ordener: Aldri bær dem. Men nå har jeg aldri blitt tildelt en orde
