For når bør du egentlig foreligge en sak for EFTA-domstolen, og når bør du la være?
Spørsmålet har vært aktuelt i de såkalte Fosen I og II-sakene, hvor Frostating lagmannsrett og Høyesterett stilte spørsmål til EFTA-domstolen om tolkningen av de samme reglene.
I Trygderettens kjennelser i NAV-sakene, hvor NAV har lagt en annen tolkning av EØS-retten til grunn enn Trygderetten, ble spørsmålet derimot ikke stilt.
- Advokaten må forklare
Ketil Bøe Moen er advokat hos Regjeringsadvokaten, og har prosedert en rekke saker for EFTA-domstolen.
- Det aller første som er viktig å nevne er at det ikke er mulig å undervurdere EØS-rettens rolle i norsk jus. Veldig mye av vår særlovgivning dreier seg om EØS-rett. Det går mye bredere enn man ofte tror, og alt det den angår kan det spørres om - også trygdelovningen, sa Moen.
Han tilla at dersom man som advokat ønsker en foreleggelse for EFTA-domstolen, også bør ha en kvalifisert mening om dette dreier seg om tolkningsspørsmål som reiser en viss tvil - ikke bare komme med anførselen.
- Da er det advo