AddToAny

Dette er det ulike Norge

Dette er det ulike Norge
Vi liker å tro at Norge er et land med små forskjeller. Sannheten er at ulikhetene gjennomsyrer hele samfunnet og følger oss helt til graven. Mennesker med høy utdanning plukker oftere bær og sopp enn andre. En slik ulikhet kan virke artig og uskyldig. Men det dreier seg også om livskvalitet og helse. Ikke bare for deg, men også for dine barn og barnebarn.
... Ulikhet går ofte i arv, fordi velferdsstaten svikter. Årsakene er sammensatte og kompliserte. Denne gangen prøver vi ikke å forklare hvorfor det er slik. Vi vil bare vise deg det ulike Norge, på godt og vondt. Inndelt i klasser
Mange vil være uenige i at Norge er et klassesamfunn. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo har like fullt laget en inndeling som Aftenposten publiserte sammen med artikkelen «Fattige velger ikke å ha lite penger», i mars 2019.

Påvirker karakterer
Men forskjellene starter enda tidligere enn videregående. SSB-tallene viser at foreldre også påvirker barnas karakterer i ungdomsskolen.
Har foreldrene dine bare fullført grunnskolen er snittkarakteren i matte 2,8. Med foreldre som har fire år eller mer på universitetet øker karaktersnittet til 4,4.

Høyere lønn
Det stopper ikke der. Karakterene påvirker også lønna. Var karakterene dine mellom 4 og 6 i 10.klasse, tjener du sannsynligvis over 100.000 kroner mer enn de som hadde en grunnskolekarakter på 2 eller lavere, ifølge en studie fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

PENSJON
Etter et langt arbeidsliv ser mange fram til å bli pensjonister. Hvor god økonomi du da får avhenger av mange ting:
Hvor lenge har du jobbet; hva tjen-

Små prosent betyr mye
Undersøkelser viser at de som tjener dårlig i privat sektor, ofte er de som også har dårligst pensjonsordning. Loven om obligatorisk tjenestepensjon krever at alle arbeidsgivere må betale minst 2 prosent av brutto lønn, men de kan betale inn mer. Tjener du 500.000
te du; arbeidet du heltid eller deltid; har du en god tjenestepensjonsordning eller har du spart opp penger til alderdommen på andre måter?

kroner og arbeidsgiver holder seg til minstesatsen, vil du få en pensjonssaldo på drøye 700.000 kroner. Er du så heldig å få en sats på 7 prosent øker beløpet til mer enn 2,1 millioner når du er 67 år og begynte i jobb som trettiåring, viser ett regneeksempel fra Storebrand PANDEMIEN
De mest utsatte menneskene i verden rammes alltid hardest av pandemier. Slik er det også denne gangen. Og Norge er ikke noe unntak.

Det er store sosiale forskjeller mellom hvem som blir smittet og ikke.

Lav inntekt
Folkehelseinstituttet fastslår at mennesker som bor i en husholdning med lav inntekt er mer utsatt for smitte enn andre. Men her er det ikke tydelige forskjeller mellom etnisk norske og innvandrergrupper.
Det er også bred enighet om at

Mistet jobbene
Mange innvandrere mistet jobbene sine under pandemien. Rundt 30 prosent jobber i de mest utsatte næringene, ifølge tall fra SSB. Blant befolkningen ellers er andelen 13 prosent. Felles er lav lønn og lav utdanning.
Forskerne er usikre på årsaken. Noe kan forklares med trangboddhet og at du må være fysisk på jobb. Folkehelseinstituttet konkluderer likevel med at det i liten grad er sosiale ulikheter som er årsaken til høyere antall syke blant innvandrergrupper.

konsekvensene av pandemien rammer sosialt skjevt, både i Norge og internasjonalt. Det gjelder ikke minst for barn og unge som bor i hjem preget av vold og rusmisbruk.

KJØNN
På de aller fleste områdene i samfunnet er det forskjeller mellom kvinner og menn. Med unntak av levealder og høyere utdanning er det stort sett gutta som kommer best ut av det. Kvinnene bruker for eksempel 50 minutter mer på husholdsarbeid hver eneste dag.

En annen konsekvens av dårligere helse blant kvinner er at også andelen uføre kvinner er høyere enn blant mennene. I fjor var 8,5 prosent av mennene uføre, mens kvinneandelen var 12,5 prosent.

Likelønn
I 2020 hadde heltidsarbeidende kvinner en gjennomsnittlig månedslønn som utgjør 87,7
Les opprinnelig artikkel

Flere saker fra LO-Aktuelt

Svettedampen ligger som en sky rundt Reinert Bell i skogen i Meldal i Trøndelag. Han legger all sin tyngde mot et enormt grantre. Treet går i bakken med et brak.
LO-Aktuelt 16.03.2024
LO-Aktuelt 16.03.2024
ERLEND TRO KLETTE Fotojournalist
LO-Aktuelt 16.03.2024
LO-Aktuelt 16.03.2024
Dersom alle deltidsansatte som ønsker å jobbe mer hadde fått 100 prosent stilling, hadde det utgjort rundt 30.000 årsverk årlig.
LO-Aktuelt 16.03.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt