Dekanatet ved Det medisinske fakultetet begynner sitt svar til Oline Sæthers kronikk med å skrive «Ingen av disse utfordringene er ukjente for oss som leder Det medisinske fakultetet». Selve utsagnet er illustrerende for det problemet vi har på medisinstudiet. Som student opplever vi at vi hele tiden gir tilbakemelding. Ofte er svaret at studieledelsen kjenner til problemet. Men ingenting blir gjort. Resultatet blir at studentene opplever at det å gi tilbakemeldinger ikke fører noe med seg, og i stedet for å være med og skape endring blir de utmattet, slutter å mase, slutter å være konstruktive.
I løpet av mine år som student ved Det medisinske fakultetet kan jeg ikke huske én interaksjon med studieledelsen om evaluering der jeg har følt meg sett eller hørt. Jeg og mine medstudenter har over mange år gitt uttrykk for misnøye med den ukoordinerte og utdaterte undervisningen som Sæther beskriver. Studieledelsen har gang på gang ikke bare unnlatt å ta disse bekymringene på alvor, de har også ved flere anledninger jobbet direkte i mot studentenes ønsker. Studenter som engasjerer seg har blitt beskrevet som illojale, har fått sin troverdigheten trukket i tvil og flere i ledelsen har uttalt seg om at studentene ikke vet hva som er best for dem. Denne ovenfra-og-ned holdningen gjennomsyrer forholdet mellom studieledelsen og studentene, og etterlater studenter som meg med