Nettverk
04.09.2021
Hun har skrevet ei bok hun karakteriserer som hennes lille brikke i det store puslespillet som til sammen utgjør minnet om 22. juli 2011. En dag hun tenker på i en eller annen form hver eneste dag.
Hun stiger av MS Thorbjørn ikledd mørke solbriller. Hun liker seg her, på Utøya, hun har vært her ofte de siste ti årene også - ja, det hender ikke sjelden at hun tar med seg sine to unger og samboeren hit. En familieutflukt gir en ekstra ro, en fred i sjela.
- Det er som å komme hjem, sier hun. Hun var her 22. juli 2011 også. Da var hun generalsekretær i AUF og hadde hovedansvaret for at den politiske sommerleiren ble en positiv opplevelse for over 500 ungdommer fra sitt elskede AUF. Som kjent endte det i et mareritt.
EI BOK FOR ALLE. Marerittet har Tonje Brenna (33) nå skrevet bok om. Hun har siden i fjor vært fylkesrådsleder i Viken og ser ut til å ha god kontroll over livet. Midt i august i 2011, tre uker etter terroren, var livet et kaos. «Det er vanskelig for folk som ikke var der å skjønne hva vi opplevde», sa hun i et intervju i FOs medlemsblad Fontene. Hun har ikke spor av posttraumatisk stresslidelse, men forteller likevel at disse årene ikke har vært lette.
- Hvorfor ei bok nå?
- Ti år er lang nok tid til å få det litt på avstand, men samtidig kort nok til fortsatt å huske det meste av hva som skjedde, sier hun.
Den opprinnelige planen var å skrive ei
Les opprinnelig artikkel- Det er som å komme hjem, sier hun. Hun var her 22. juli 2011 også. Da var hun generalsekretær i AUF og hadde hovedansvaret for at den politiske sommerleiren ble en positiv opplevelse for over 500 ungdommer fra sitt elskede AUF. Som kjent endte det i et mareritt.
EI BOK FOR ALLE. Marerittet har Tonje Brenna (33) nå skrevet bok om. Hun har siden i fjor vært fylkesrådsleder i Viken og ser ut til å ha god kontroll over livet. Midt i august i 2011, tre uker etter terroren, var livet et kaos. «Det er vanskelig for folk som ikke var der å skjønne hva vi opplevde», sa hun i et intervju i FOs medlemsblad Fontene. Hun har ikke spor av posttraumatisk stresslidelse, men forteller likevel at disse årene ikke har vært lette.
- Hvorfor ei bok nå?
- Ti år er lang nok tid til å få det litt på avstand, men samtidig kort nok til fortsatt å huske det meste av hva som skjedde, sier hun.
Den opprinnelige planen var å skrive ei
