Hun er innsatsleder i Øst politidistrikt, og var den første på stedet fra nødetatene, da leirskredet gikk i Gjerdrum, natt til 30. desember. Når hun svinger inn på politistasjonen litt over klokken halv fire på natten, for å spise et måltid grøt, vet hun ikke at vakten snart skal bli en av de mest utfordrende hun har hatt.
Hun rekker akkurat å ta den siste grøtskjea når den første meldingen kommer, om at det har gått et skred i Gjerdrum.
- Det at det går skred på Romerike er ikke i seg selv en uvanlig melding for oss. Det går noen småskred av og til, men ikke i nærheten av dimensjonen som dette skredet viste seg å ha. En annen patrulje som også sitter på politistasjonen spør om de skal bli med. Ut fra opplysningene jeg hadde fått fra operasjonssentralen på det tidspunktet, sier jeg at det ikke er nødvendig, sier Furuseth.
Hun setter seg i bilen og kjører med blålys oppover. Etter hvert som hun nærmer seg kommer det meldinger om at folk sitter fastklemt, at noen har evakuert seg selv, og at raset er stort.
Skredet viser seg å være mye større enn det den første meldingen ga uttrykk for.
- Jeg får beskjed om at der jeg trodde jeg kunne kjøre, kan jeg ikke kjøre på grunn av raset. Så jeg kjører i stedet mot Kløfta. Operasjonssentralen får fortløpende inn flere meldinger. Når jeg kjører av fra Kløfta sier jeg fra til alle i felles talegruppe i SAR01 at veien fra Kløfta til Gjerdrum er den eneste innfartsåra, så ikke alle må kjøre feil og snu, forteller Furuseth.
Idet hun tar av E6 og kjører mot Gjerdrum får hun melding på sambandet om at operasjonssentralen setter katastrofealarm.
Den store knappen trykkes på
- Det går fra grøt til katastrofe på et kvarter. Det første jeg tenker er at nå kommer det vi har trent på. Vi har ikke trent på kvikkleireskred med dette omfanget, men vi har faste rutiner vi jobber ut fra, og jeg tenker at det er dette som nå må settes ut i praksis, sier hun.
Furuseth gir beskjed om at hun må ha flere innsatsledere, flere mannskap til stedet. Innsatsleder i GDE Follo/Østfold, Sindre Dahlstrøm, setter kursen mot Gjerdrum for å støtte opp Furuseth i innsatsleders kommandoplass. Nå trykkes det på den store knappen.
I minuttene før hun ankommer Ask gir hun føringer om hvor hun ønsker veisperringer for å unngå at flere personer kommer inn i rasområdet, og hvor samleplassen for skadde, samleplassen for evakuerte og oppmøtestedet for ressursene skal være.
Når Furuseth kommer frem er hun mutters alene i det store krysset i Gjerdrum. Det er mørkt og stille. Raset har tatt strømmen, og i husene i området er mange fortsatt intetanende om den store katastrofen som har skjedd og fortsatt pågår.
Marit vet hvor farlig et kvikkleireskred er, og setter derfor innsatsleders kommandoplass i krysset Gjerivegen og riksveg 120. Hun vurderer at dette er i god nok avstand til det som er oppgitt som skredområdet.
Så kommer folk som har evakuert seg selv løpende med tepper rundt seg.
- Min erfaring var at det var viktig at jeg fikk satt opp samleplassene så tidlig som mulig, slik at det ble mest mulig oversiktlig fra første stund. På dette tidspunktet kunne jeg ikke gå i noen innsats. Det var et farlig område, så jeg måtte sikre skadestedet før vi fikk spesialtrente folk inn, forteller hun.
Hun bestiller også busser slik at de evakuerte skal komme seg inn i varmen og i sikkerhet så fort som mulig. Hun skjønner at her vil det bli behov for evakueringssentrene.
Ikke lenge etter kommer store styrker med mannskaper fra nødetatene og redningstjenesten, og innsatsledere fra brannvesenet og helsevesenet. Innsatslederne tar et kort situasjonsmøte.
Både politi, brannvesenet og helsevesenet har trent sammen flere ganger, blant annet ved PLIVO-øvelser. Dette gjør at de kjenner hverandre, og mange av innsatslederne vet allerede hvem de andre er.
- Jeg er overbevist om a man jobber bedre med folk man kjenner, sier Furuseth.
- En veldig god lyd
Så fort Sea King-helikopteret og politihelikopterne er
