NNN-arbeideren
26.09.2018
Fra fattigdom via flyktningkrise til frivillighet og framtidshåp - dette er virkelighetens Hellas 10 år etter finanskrisa. Alt annet er løgn!
- Hello mister, hello, roper ungene i kor. De vinker med begge hender. Smiler. Store, åpne øyne lyser mot oss. Verden blir med ett helt ny, det kommer fremmede. Gjester. Vi er i Lavrion flyktningleir.
Hellas er ikke bare nedsyltet i gjeld, rammet av stor arbeidsledighet med voksende fattigdom - grekerne har sammen med Italia siden 2015 tatt imot flere flyktninger enn noen andre land i Europa.
Melk og barnebleier
60 kilometer sørøst for Athen - på sørspissen av Attika - ligger Lavrion. I antikken fant de sølvmalm her, byen var et gruvesamfunn. Det var slavedrift for ikke-grekere. Nå bor det om lag titusen grekere i Lavrion, men det står ikke et ord i Wikipedia om at det ble etablert et flyktningesenter her i 1981. Eller at det er mulig å komme inn på gårdsplassen og finne glade, lekende kurdiske barn som hjelper oss med å laste varer som melk og barnebleier ut av bilen.
Lena Kougea, som jobber på Social Policlinic and Pharmacy of Athens har ikke bare kjørt oss på den turistkortvakre veien fra Athen - hun har også handlet på veien. Blant annet med penger som er gitt av den norske støtteaksjonen Solidaritet med Hellas.
På hver side av gårdsplassen står det to slitne blokker med balkonger hvor klesvasken henger til tørk. På venstre side er de største rommene som er forbeholdt storfamiliene på sju-åtte, til høyre er rommene på 12-15 kvadratmeter. Her bor småfamilier på 4-5. Å si de som bor her stråler som sola, vil være en overdrivelse. Men de klager ikke.
Få flyktninger får jobb
I 1950 bodde det flyktninger fra Sovjetunionen, Albania, Jugoslavia, Romania, Bulgaria og andre østeuropeiske land her. I 1989 kom tyrkiske kurdere og venstreradikale tyrkere. Om lag 700 politiske flyktninger fikk de plass til, det samme som det var i 2015-2016 da flyktningetilstrømmingen til Hellas var på topp. Nå bor det om lag 300 her. Fra hele Kurdistan - altså også syriske, iranske og irakiske kurdere. 58 familier totalt, hvorav 52 er barn fra 6 måneder til 17 år. Om lag 10-15 går på ordinær gresk skole. Tre kvinner er for tida gravide og skal snart føde får vi vite. Arbeidsledigheten er generelt stor i Lavrion, så veldig få av flyktningene har jobb. Men de blir tilbudt undervisning av litt ulikt slag om de ønsker det.
- Jeg har vært arbeidsledig i ni år nå, men min kone har jobb, sier Stefanoz Beddur som har vært i flyktningeleiren siden 1989. Vi sitter rundt et bord og drikker te. Våre verter sløser ikke med smilene. Veggene er dekket med store bilder av kurdiske dissidenter som framstår som forbilder for beboerne. Fotografering av dem er ikke ønskelig, forteller Beddur.
Uten frokost
Den klassiske situasjonen i leiren er at familiefaren er i Tyskland, mens resten av familien er her og venter. Håpet er at familien skal følge etter. Tyskland er drømmenes paradis. En av damene vi møter har sønnen sin i Tyskland der han har asyl. Akkurat nå er han arbeidsløs. Da blir det vanskelig med familiegjenforening.
- Her hos oss kan flyktningene være så lenge de vil. Også uten papirer. Grekerne har - og har alltid hatt - et varmt hjerte for kurderne. Det trenger vi, for ingen her kan reise trygt tilbake til Kurdistan, sier Beddur.
Han forteller at Røde Kors var her, men nå
Les opprinnelig artikkelHellas er ikke bare nedsyltet i gjeld, rammet av stor arbeidsledighet med voksende fattigdom - grekerne har sammen med Italia siden 2015 tatt imot flere flyktninger enn noen andre land i Europa.
Melk og barnebleier
60 kilometer sørøst for Athen - på sørspissen av Attika - ligger Lavrion. I antikken fant de sølvmalm her, byen var et gruvesamfunn. Det var slavedrift for ikke-grekere. Nå bor det om lag titusen grekere i Lavrion, men det står ikke et ord i Wikipedia om at det ble etablert et flyktningesenter her i 1981. Eller at det er mulig å komme inn på gårdsplassen og finne glade, lekende kurdiske barn som hjelper oss med å laste varer som melk og barnebleier ut av bilen.
Lena Kougea, som jobber på Social Policlinic and Pharmacy of Athens har ikke bare kjørt oss på den turistkortvakre veien fra Athen - hun har også handlet på veien. Blant annet med penger som er gitt av den norske støtteaksjonen Solidaritet med Hellas.
På hver side av gårdsplassen står det to slitne blokker med balkonger hvor klesvasken henger til tørk. På venstre side er de største rommene som er forbeholdt storfamiliene på sju-åtte, til høyre er rommene på 12-15 kvadratmeter. Her bor småfamilier på 4-5. Å si de som bor her stråler som sola, vil være en overdrivelse. Men de klager ikke.
Få flyktninger får jobb
I 1950 bodde det flyktninger fra Sovjetunionen, Albania, Jugoslavia, Romania, Bulgaria og andre østeuropeiske land her. I 1989 kom tyrkiske kurdere og venstreradikale tyrkere. Om lag 700 politiske flyktninger fikk de plass til, det samme som det var i 2015-2016 da flyktningetilstrømmingen til Hellas var på topp. Nå bor det om lag 300 her. Fra hele Kurdistan - altså også syriske, iranske og irakiske kurdere. 58 familier totalt, hvorav 52 er barn fra 6 måneder til 17 år. Om lag 10-15 går på ordinær gresk skole. Tre kvinner er for tida gravide og skal snart føde får vi vite. Arbeidsledigheten er generelt stor i Lavrion, så veldig få av flyktningene har jobb. Men de blir tilbudt undervisning av litt ulikt slag om de ønsker det.
- Jeg har vært arbeidsledig i ni år nå, men min kone har jobb, sier Stefanoz Beddur som har vært i flyktningeleiren siden 1989. Vi sitter rundt et bord og drikker te. Våre verter sløser ikke med smilene. Veggene er dekket med store bilder av kurdiske dissidenter som framstår som forbilder for beboerne. Fotografering av dem er ikke ønskelig, forteller Beddur.
Uten frokost
Den klassiske situasjonen i leiren er at familiefaren er i Tyskland, mens resten av familien er her og venter. Håpet er at familien skal følge etter. Tyskland er drømmenes paradis. En av damene vi møter har sønnen sin i Tyskland der han har asyl. Akkurat nå er han arbeidsløs. Da blir det vanskelig med familiegjenforening.
- Her hos oss kan flyktningene være så lenge de vil. Også uten papirer. Grekerne har - og har alltid hatt - et varmt hjerte for kurderne. Det trenger vi, for ingen her kan reise trygt tilbake til Kurdistan, sier Beddur.
Han forteller at Røde Kors var her, men nå
