Fagpressenytt

Simula har sammenliknet det norske systemet for kommersialisering av forskning med systemet ved en del andre europeiske universiteter, og vi har brukt offentlig tilgjengelige regnskapstall for å bedre forstå hvorvidt kommersialisering av forskning er vellykket i Norge. Frykten for å bli talt er sterk i Norge, så våre tall blir møtt med kraftige motargumenter. Men vi kan ikke se at selve konklusjonene våre har blitt vesentlig rokket.

Einar Rasmussen kommer i Khrono med et hjertesukk som er veldig typisk for debatten om kommersialisering av forskning: «Det kan noen ganger skapes inntrykk av at universitetene eller deres TTO-er er vellykket hvis de har høye lisensinntekter og aksjeposter i vekstselskaper.»

Hvordan kan vi vite om TTO-ene leverer stadig bedre hvis vi ikke skal måle økonomiske resultater av TTO-enes drift? Kyrre Lekve Viseadm. direktør, Simula

Vi finner det paradoksalt at selv når debatten handler om kommersialisering, ønsker ikke aktive forskere som Rasmussen å vite mer om de faktiske resultatene av kommersialiseringen.

Er Norge unikt?

La oss vende tilbake til rapporten undertegnede har publisert om kommersialisering av forskning. Noen har referert til dette som om det var en dårlig forskningsartikkel. Dette er ikke forskning - det er en rapport med noen observasjoner basert på besøk av noen gode universiteter i Europa.

I rapporten presenterer vi en hovedobservasjon fra å sammenlikne det norske systemet for kommersialisering med systemet representert ved 6 andre universiteter i Europa, samt atomforskningsinstituttet Cern:

Ved de norske universitetene har forvaltningen av immaterielle rettigheter