Polititjenestemannen er tett på det tøffe miljøet hele veien. Han er med på ransakinger, pågripelser og avhør. Han gjør jobben han er satt til å gjøre av samfunnet.
Jobben er ikke alltid lett. Dette er hardbarkede kriminelle. Underveis finner MC-gjengen enkelt ut hvem polititjenestemannen er og hvor han bor.
En ettermiddag er polititjenestemannen ute på tur sammen med sin tre år gamle sønn. Med ett blir han var et kjent ansikt som kommer gående bak dem. Det er en av de sentrale aktørene i MC-klubben. Polititjenestemannen stopper. Tar kontakt. Spør hva mannen gjør der. Den kriminelle bøyer seg fram, og hvisker:
- Jeg følger etter deg for å lære å gjenkjenne sønnen din. Jeg vet hvordan kona di ser ut og jeg vet hvor gutten går i barnehage.
Så går mannen. De påfølgende nettene kjører medlemmer av MC-klubben forbi polititjenestemannens hus på sine motorsykler. Kort tid etterpå, bytter polititjenestemannen arbeidsfelt i politiet.
- Jeg var på ingen måte villig til å ofre barnas og familiens sikkerhet. Det ble helt uinteressant å bekjempe samfunnskriminalitet når min egen familie ble utsatt, sier polititjenestemannen til Politiforum i dag.
Så enkelt presset kriminelle en sentral polititjenestemann bort fra etterforskningen av straffesakene han var involvert i.
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN:
Truet etter å ha vitnet
En polititjenesteperson som skulle vitne i en sak som involverte personer fra et MC-miljø, anså det som sannsynlig at han kunne bli utsatt for represalier fra miljøet dersom de visste hvem han var. I forkant av at han skulle vitne, begjærte han derfor skjerming av identiteten sin. Retten avslo imidlertid begjæringen, uten å gjøre nærmere undersøkelser, med det resultat at polititjenestepersonen måtte oppgi personalia da han vitnet. I ettertid gikk det som vedkommende fryktet: Han mottok flere alvorlige trusler fra det kriminelle miljøet. (Kilde: Berit Lund Koksvik)
Myter og fakta
Polititjenestemannen som Politiforum har vært i kontakt med, vil av åpenbare årsaker ikke identifisere seg. Det skulle han ønske han hadde sluppet å gjøre den gangen han var involvert i etterforskningen av det kriminelle MC-miljøet også.
Spørsmålet om politifolk skal kunne anonymiseres, er ikke ukontroversielt. Samtidig er det en myteomspunnet problemstilling som gjerne diskuteres med mye følelser og lite fakta. For det er hverken forsket eller skrevet mye om temaet - før nå.
I vår leverte jurist Berit Lund Koksvik sin masteroppgave «Anonymitet som forebyggende og beskyttende virkemiddel - når identitet brukes som våpen». Oppgaven baserer seg blant annet på 51 dybdeintervjuer av 47 ansatte i politiet, hvorav den store majoriteten har opplevd et behov for å holde sin identitet skjermet i forbindelse med tjenesteutøvelsen.
- Jeg er opptatt av dette temaet fordi det snakkes mye om «anonymisering». Men hva handler egentlig anonymisering om? Begrepet presenteres ofte som et privilegium, men oppleves for de involverte som et inngrep i privatlivet. Studien viser at det er en myte at politifolk ønsker å være anonyme. Er de anonyme, kan de ikke gjøre jobben sin som politi. Den tilbakemeldingen er ganske unison fra respondentene mine, både operative politifolk, jurister, sivile og ledere, sier Koksvik til Politiforum.
Selv sier hun begrepet «skjermet identitet», som først ble lansert av professor Tor-Geir Myhrer ved Politihøgskolen i 2007, er langt bedre dekkende for det som hyppig omtales som anonymisering.
ARGUSØYNE: Jurist Berit Lund Koksvik er den første som har kartlagt hvorfor politiansatte får behov for identitetsskjermi g. - Typisk kan man ha blitt gjenstand for en grov trussel eller drapstrussel på et tjenestested, sier Koksvik. Foto: Erik Inderhaug
- Der ligger det et forebyggende element, som brukes tidlig i et saksforløp. Så er det viktig å understreke at dette ikke handler om å skjule eller beskytte ulovlige tjenestehandlinger, men om å minimere risikoenor at yrkesutøvelsen får konsekvenser for privatlivet. For studiens respondenter handler skjerming av identitet i unntakstilfeller, om retten til å leve uten frykt for trusler og represalier, retten til et privatliv og en normal livsførsel. Også politiansatte skal kunne ha kontoer i sosiale medier, kunne bevege seg fritt på egen eiendom og levere barn i barnehagen, uten frykt for trusler om represalier mot familie og barn på grunn av egen yrkesutøvelse.
Fragmentert lovverk
For politiansatte med behov for å skjerme identiteten sin, er funnene i oppgaven nedslående: Lovverket er utilstrekkelig, de interne rutinene og erfaringsoverføringen er i beste fall mangelfull, og kunnskapsnivået om når, hvordan og hvorfor behovet oppstår, er lavt.
- Den behandling enkelte politifolk med behov for hjelp og vern i form av skjerming av sin identitet blir gjenstand for i dag, kan ikke anses rettssikker. Dette setter jeg i sammenheng med at adekvate rettslige virkemidler ikke er utviklet, og at tidligere rettsvitenskapelige drøftelser ikke i tilstrekkelig grad har tatt politiets behov for skjerming av identitet/anonymitet på alvor, forklarer Koksvik, og fortsetter:
- I tillegg ser jeg dessverre klare tegn til manglende vilje til å løse problemet når det oppstår. I en del tilfeller har jeg fått et innblikk i direkte antipatier mot politifolks forespørsel om skjermet identitet. Motvilje og synsing om politifolk eller andre med et slikt behov, bør ikke anses som gyldige argumenter. Disse sakene bør være gjenstand for en objektiv og rettssikker saksbehandling, og rettssikkerhet er noe vi alle har krav på og trenger fra tid til annen.
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN:
Voldtektstrusler mot barna
En polititjenesteperson var involvert i en rekke saker med forgreininger inn i et tungt kriminelt miljø. Tjenestepersonens identitet ble etter hvert kjent for det kriminelle miljøet, hvorpå truslene begynte å komme kort tid etterpå. Det toppet seg en morgen vedkommende var på vei til jobb. I sentrumsområdet der tjenestepersonen bodde sammen med familien, hadde det flere steder blitt tagget konkrete trusler om - og oppfordring til - voldtekt av polititjenestepersonens barn. (Kilde: Berit Lund Koksvik)
Problemet er at dagens lovverk hverken dekker politiansattes behov for identitetsskjerming eller er helhetlig. Istedenfor består det av en rekke enkeltbestemmelser som regulerer identitetsskjerming og anonymisering på forskjellige steder i straffesakskjeden.
Om oppgaven
Oppgaven er klausulert på grunn av taushetsplikt. Dette gjør at ikke alle oppgavens funn kan presenteres i Politiforum.
Oppgaven er et uavhengig studie, hvor alle kostnader er betalt av oppgaveforfatteren selv. Ingen etat, organisasjon eller instans har støttet studien økonomisk.
Oppgaveforfatteren har ingen personlige eller økonomiske bindinger til politi- og lensmanns