29. januar i år mottok flere ungdommer i Norge en Snapchat-melding som viste et bilde av en forfalsket versjon av VGs nettsider. I meldingen kunne man se et stort bilde av Ullevål sykehus og en ambulanse. Overskriften var «Coronaviruset har nådd norge -to personer innlagt». Samtidig ble lignende snapchatbilder av andre avisforsider fra Norge delt. En versjon ble også delt på Twitter. På nettforumet Reddit spurte brukere om det kunne være tilfelle at koronaviruset var kommet til Norge.
Bildene av de manipulerte nettsidene ble spredd en måned før første tilfelle av koronavirus var påvist i Norge. Nyhetsbildet har siden da vært fylt av informasjon og velmente råd om hva vi bør gjøre og ikke bør gjøre for å unngå å bli syke eller smitte andre. Mengden informasjon har vært enorm og en del av den har vært feil. Særlig har informasjon i sosiale medier vært tvilsom.
Vi visste det før, men de siste månedene har det blitt mer konkret: Feilinformasjon, desinformasjon og falske nyheter kan være farlig for liv, helse og demokrati.
Sølve Kuraas Karlsen og Vilde Kaasen Krogsrud
Verdens helseorganisasjon har beskrevet flommen med informasjon som en «infodemi». Bente Kalsnes ved Høgskolen Christiania beskriver i artikkelen «Korona og falske nyheiter: Ein infodem