«Bemyndigelse» er et mer generelt begrep, knyttet til det engelske begrepet empowerment, som innebærer at aktører selv også har iboende ressurser, ferdigheter og kompetanser. Disse ressursene må utnyttes når det offentlige skal tilby relevante og tilpassede tjenester (4, 5).
Brukermedvirkning og bemyndigelse kan således sies å ha egenverdi og terapeutisk verdi. De kan også være virkemidler for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene til pasientene (6). Det er likevel grunn til å spørre om hvorvidt legevisitten, som er et av de helt sentrale punktene i kommunikasjonen mellom pasienten og sykehuset, har implementert tiltak som fremmer større grad av likeverdighet mellom pasienten og helsepersonellet.
Forskning peker på at legevisitten til og med utsetter pasienten for tap av autonomi, altså tap av selvstendighet, og bygger på en grunnleggende paternalistisk tradisjon (7-9). For å få til en legevisitt som i større grad jevner ut maktforholdet, bør det undersøkes hvordan helsevesenet kan få til endringer på systemnivå for å skape et mer personorientert helsevesen som legger til rette for pasientenes medvirkning (10).
Hensikten med artikkelen
Denne artikkelen omhandler hvordan etablerte roller påvirker pasientens mulighet for brukermedvirkning. Vi ønsket å finne svar på hvordan tradisjonelle lege- og pasientroller under legevisitten virker inn på bemyndigende prosesser, samt hvordan legevisitten kan gjennomføres for å fremme bemyndigelse av pasienten. Teorien bygger på rollebegrepet innenfor sosiologien (11).
I denne sammenhengen er pasienter, leger og sykepleiere rolleinnehaverne. Gjennom etnografiske data, som deltakende observasjon, (12) undersøkes samhandlingen mellom leger, sykepleiere og pasienter under legevisitten.
Metode
Design
En kvalitativ studie med deltakende observasjon er relevant for å skaffe empiri om rolleutøvelse og rolleforståelse. Metoden skiller seg fra andre forskningsmetoder ved at forskeren selv er det viktigste instrumentet for å samle inn data - sammen med deltakerne (12, 13).
Feltarbeidet var mulig å gjøre fordi førsteforfatteren selv er sykepleier. Hun trådte inn i rollen som sykepleier og fulgte legen under visitten. All informasjon og alle inntrykk ble filtrert gjennom førsteforfatteren.
Utvalg
Vi gjennomførte feltarbeidet ved tre ulike sengeposter. Pasienter og ansatte måtte snakke godt norsk, og personellet måtte ha erfaring med å gå legevisitt på avdelingen. Vi utelukket pasienter som var alvorlig fysisk eller psykisk syke, demente eller som på annen måte var ute av stand til å samtykke.
Resultatet ble feltobservasjoner av totalt 6 ulike legevisitter, fordelt på 3 seksjoner. Totalt har 26 pasienter, 7 leger og 10 sykepleiere deltatt på disse visittene, som danner grunnlaget for det rike datamaterialet studien bygger på.
Etiske refleksjoner
Når man studerer sin egen kultur, er det nødvendig å reflektere over egen forforståelse og erfaringer. Under selve feltarbeidet og i analysen var det avgjørende med hermeneutiske prinsipper om selvrefleksjon(14) og aktiv granskning av egne fordommer.
At førsteforfatteren selv var sykepleier, hadde både fordeler og ulemper i denne studien. En ulempe var risikoen for at hun ikke stilte nødvendige oppfølgingsspørsmål. Det kunne også gjøre det vanskelig å analysere datamaterialet kritisk. Samtidig ga rollen en mulighet til å forstår detaljer, og på den måten skaffe informasjon som andre ikke ville fått eller sett (15).
Vi spurte Klinisk etikk-komité (KEK) ved Sykehuset i Vestfold (SiV) om tillatelte til å gjennomføre feltobservasjoner ved sykehusets sengeposter. De hadde ingen innsigelser mot prosjektet.
Vi meldte prosjektet til Personvernombudet, og en vurderingsmelding ble forelagt Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), som informerte om at prosjektet ikke var meldepliktig. Leger og sykepleiere var informert og hadde samtykket til å delta i studien. Samtykke fra pasientene ble innhentet ved at de skrev under på et informasjonsskriv samme dag som observasjonen fant sted.
Datainnsamling
Vi kombinerte feltobservasjon med uformelle samtaler (13), som ga oss mulighet til å kunne lytte, observere og stille spørsmål. Vi gjennomførte uformelle og spontane samtaler av kortere og lengre karakter med sju av pasientene. Resultatet ble 40 sider feltnotater samt en feltdagbok med refleksjoner rundt metode og etikk.
Dataanalyse
Vi analyserte dataene med utgangspunkt i Tjoras (15) stegvise deduktive-induktive metode. Analysedelen av forskningen var ingen lineær prosess, men ga grunnlag for å arbeide strukturert og trinnvis med analysen.
Feltnotatene dannet det empiriske grunnlaget for videre observasjoner og ble skrevet som det Tjora kaller «naive notater». Slike naive notater er korte beskrivelser av ting som skjedde under feltarbeidet. De ble deretter brukt som utgangspunkt for analyse og teoretisering. Ut fra disse naive notatene var det mulig å finne samlende kategorier, som igjen kunne
