Fagpressenytt

- Vi har en lang tradisjon for dyrking av erter i Norden, forteller forsker Ingunn Vågen ved Nibio Landvik. Det meste av produksjonen i Norge har imidlertid foregått i sørlige strøk. Her i landet vet vi at ertedyrking har vært vanlig siden 1200-tallet, og en gang i tiden hadde mange bygder og gårder sine egne frøstammer av erter som de holdt ved like. På denne måten har genmaterialet over tid blitt tilpasset til lokale klima- og dyrkingsbetingelser.

Dessverre har mye av det genetiske materialet gått tapt i årenes løp, men en god del er også bevart. Den nordiske genbanken har tatt vare på frø fra en rekke sorter; en del fra Norge og enda flere fra våre naboland.

Nordisk samarbeidsprosjekt om genressurser

"Erter - en genetisk ressurs for bærekraftig proteinproduksjon i Arktis» er et nordisk samarbeidsprosjekt som skal pågå i tre år.

- Målet med dette prosjektet er å finne genmateriale av erter som har verdifulle egenskaper som kan brukes i foredling av nye sorter, forteller Vågen. Vi prøver også å finne gamle sorter som kan tas i bruk igjen.

50 ulike sorter er teste ut på Nibio sitt forsøksfelt i Tromsø. Foto: Ingunn Vågen.

- Vi ønsker å lære mer om de ertene som er bevart i den nordiske genbanken. Hvilke egenskaper har de? Hvordan bør de dyrkes? Og hvordan er samspillet mellom klimafaktorer og egenskaper som blomstringstidspunkt og frømodning? Jo mer kunnskap vi har, jo lettere vil det være å ta de historiske sortene i bruk. Sortene kan f.eks. være