forskning.no
23.10.2019
Skipet danset frem og tilbake langs iskanten. Isen snek seg stadig nærmere - nesten uansett hvor vi dro. Det var nesten som den kjente vårt nærvær og sendte ut lange, smale følere i all hast for å «ta oss».
Vår første stasjon på dette toktet var P9 på «østkanten» av midtre Kvitøyrenna (Kart 1). Endelig skulle vi få komme i gang med arbeidet!
Les merPå den første stasjonen var havet 175 m dypt og her filmet vi en 225 m lang strekning langs havbunnen som viste seg å bestå av sedimenter av flere ulike kornstørrelser (Bilde 1). Mesteparten var sandholdig slam, men det var også en del grovere partikler som grus og steiner å se. Steinene danner et hardt underlag for ulike organismer som f.eks. rosa anemoner og gule fjærstjerner som «klistrer» seg fast og står «på vift» i strømmen. Biologene var begeistret over innslaget av arktisk fauna som man ellers kun ser på store dyp lenger sør. Dette kommer det en egen toktdagbok om snart.
Etter første stasjon beveget vi oss videre langs iskanten til vår andre stasjon som lå litt lenger sør. E
